Sist oppdatert 13. mars 2018

Du ser ikke når du krysser grensen mellom republikken Irland og den britiske provinsen Nord-Irland. Det eneste du merker det på er trafikkskiltene som viser kilometer i Irland og miles i Nord-Irland. Og på de tospråklige skiltene i republikken, der irsk (gælisk) er sidestilt med engelsk.

Av Annette Groth

Etter tredve år med lukket grense, voktet av britiske soldater, ble en åpen grense nedfelt i fredsavtalen for Nord-Irland fra 1998. Langfredagsavtalen, som den blir kalt, er et nøye sammensatt dokument som skal tilfredsstille alle parter i den tredve år lange konflikten i Nord-Irland. Fred og forsoning er de forløsende ordene.

Og i de tjue årene siden Langfredagsavtalen har freds- og forsoningsarbeidet vært omfattende, støttet av blant andre EU.

I den lille byen Clones, på grensen mellom Irland og Nord-Irland, bor Donald MacDonald. Han har arbeidet for at det skal bygges bro over tidligere motsetninger, for at protestanter og katolikker skal samarbeide, også over det som nå er en usynlig grense. Stolt viser han meg en sportshall og et idrettssenter, finansiert for det meste av EU-penger. Her kan folk fra begge sider av grensen, fra begge de to folkegruppene, utfolde seg med sine forskjellige sportsgrener.

-Det har tatt lang tid å få alle til å ta det i bruk, men nå er vi godt i gang, sa Donald MacDonald da jeg møtte ham i fjor.

Men bare tanken på en hard brexit gjør at han er redd for at alt forsoningsarbeidet er forgjeves. At fysiske barrierer også skal gjenreise de gamle mentale murene mellom folk på den irske øya.

Fri ferdsel

Grensen mellom Irland og Nord-Irland går tvers over øya og er 500 kilometer lang. Det er godt over 200 veier som krysser den. En grense det ikke er lett å passe på. Den britiske regjeringen sa i utgangspunktet at den ønsker en hard brexit. Da ville det være naturlig å stenge grensen mellom EU-landet Irland og britiske Nord-Irland. Men både den irske og den britiske regjeringen har sagt at de vil holde grensen åpen.

I dag er det fri ferdsel av mennesker, dyr, biler – ja alt du kan tenke deg. Rundt 30.000 mennesker krysser hver dag. Og hvis du for eksempel bor i irske Donegal i vest, og trenger en spesiell legebehandling, kan du få det i Derry i Nord-Irland.

Det er samarbeid om strømforsyning og om miljø og mye annet. Bøndene nord og sør for grensen har et utstrakt samarbeid om foredling av for eksempel lam og svin, og på begge sider av grensen er bøndene redde for tollmurer og andre hindringer.

Endeløse forhandlinger

Det tar uendelig lang tid med brexit-forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Men etter ni måneder med forhandlinger kom det et slags gjennombrudd. EU insisterte på at tre viktige spørsmål måtte avklares før forhandlingene om selve avtalen mellom EU og britene kunne begynne. For det første hvor mye Storbritannia skal betale for å komme ut av unionen. For det andre hvilke rettigheter EU-borgere i Storbritannia skal ha og vice versa – hvilke rettigheter briter i EU-land skal få. Og for det tredje: Enighet om grensen mellom Irland og Nord-Irland. Den skal fremdeles være sømløs.

En mandag i desember i fjor så det ut til at EU med medlemslandet Irland, som viktig premissleverandør, hadde kommet til enighet om disse tre punktene.

Det gikk greit med de to første. Men så måtte statsminister Theresa May ringe til sine støttespillere i Nord-Irland. For May er etter valget i juni i fjor blitt avhengig av protestantiske DUP – Det Demokratiske Unionistpartiet – for å få flertall i Underhuset. Og DUP-lederen Arlene Foster var klinkende klar: Vi går ikke med på noen spesialbehandling av Nord-Irland i Storbritannia.

Reaksjoner kom også fra andre deler av Storbritannia: Hvis Nord-Irland skal ha spesialstatus med åpen grense mot EU-landet Irland, vil vi også ha åpne grenser mot EU. Sa Londons borgermester og førsteministrene i Skottland og Wales.

Det var mandag, og det ble ingen avtale. Dagene gikk og mange arbeidet under høytrykk både i Brussel og London. Theresa May måtte ha med seg unionistene i Nord-Irland, og avtaleteksten ble justert. Ord ble forandret, kanskje ørlite i mindre forpliktende retning mot en åpen grense, med håp om at DUP hoppet om bord. Det gjorde de, men meget motvillig og med alvorlige reservasjoner.

Det var blitt fredag 9. desember, og endelig kunne EU og Storbritannia kunngjøre at de var kommet til enighet om disse tre første punktene.

Tvilsom enighet

Men hva slags enighet er dette om grensen mellom Irland og Nord-Irland? For selv om ordlyden ble forandret i litt mindre forpliktende retning er det klart at EU-landet Irland med støtte av de andre medlemsstatene ikke vil godta noe annet enn en helt åpen grense.

Og nord-irske DUP vil fremdeles ikke ha noen særstilling for Nord-Irland i Storbritannia, mens de andre delene av dronningriket vil behandles på samme måte som Nord-Irland. Det vil si at de vil ha tilgang til det EUs indre marked og fortsatt være medlem av tollunionen. Dette har den britiske regjeringen gjort klart at ikke er aktuelt.

Så finnes det noen løsning? Vel, hvis det var en enkel løsning ville vi sett den for lenge siden. Det blir snakket om tekniske løsninger, som kan sørge for en viss kontroll. Men de fleste tror det blir umulig å fortsette trafikken mellom nord og sør uten en viss fysisk grensekontroll.

Når det snakkes om en spesialstatus for Nord-Irland ser man for seg en slags Hongkong-løsning. Dette har blant annet Irland tatt til orde for. Men det vil hverken resten av Storbritannia eller resten av EU høre snakk om.

Så der står vi, mens forhandlingene om handels- og andre avtaler mellom Storbritannia og EU etter hvert kommer i gang.

På begge sider av den irske grensen er fortvilelsen stor. De skjønner ikke hvordan dette kan løses uten en slags form for EØS-løsning for Storbritannia, der britene er med i det indre marked og i tollunionen. Bare slik kan grensen holdes helt åpen, sier de. Men en slik løsning har den britiske regjeringen sagt kontant nei til.

Politisjefen advarer

Man skal ikke ha særlig lang hukommelse for å huske en helt stengt grense. Det var i The Troubles mørke år fra slutten av 1960-årene til 1998. Da katolske irske grupper, i første rekke IRA, sloss mot britiske soldater og nord-irsk politi, mens også væpnede protestantiske grupper blandet seg inn. På grensen sto britiske soldater i kamuflasjeuniformer og kontrollerte alle som skulle over.

Nord-Irlands politisjef advarer allerede: En hard grense blir mål for det som er igjen av paramilitære i Nord-Irland, spår han. IRA har for lengst lagt ned våpnene, ødelagt dem og begitt seg inn i politikken med partiet Sinn Fein. Men det finnes ennå små utbrytergrupper, som New IRA og Continuity IRA. Og det hender de angriper ennå, selv om de ikke har særlig støtte i befolkningen.

En hard grense med tollposter og overganger blir vanskelig for oss å overvåke, sier politisjef George Hamilton. Han tror at det vil føre til flere angrep fra katolske, republikanske utbrytergrupper, fordi de vil se grensepostene som britiske installasjoner som i deres øyne vil være «lovlige mål». Da må vi i tilfelle ha en kraftig økning av politifolk her, sier han. Og understreker at konfliktnivået vil stige betraktelig og at freden fremdeles er skjør, blant annet på grensen.

En gordisk knute

I den lille grensebyen Clones fortviler Donald MacDonald over brexit.

– Vi kan ikke bevege oss bakover mot den tiden da vi kriget mot hverandre. Politikerne i London forstår ikke betydningen av en hard brexit for oss her på den irske øya, sier MacDonald.

Og mens EU og Storbritannia i desember hevdet at de var enige om hvordan grensen skal være, er konflikten rundt den langt fra over. For hadde det vært en mulighet for hard brexit, kombinert med en åpen grense mellom Irland og Nord-Irland, ville løsningen vært funnet for lengst.

Den britiske regjeringen sier altså at de arbeider for en hard brexit, men samtidig vil den ha sømløs grense mellom Irland og Nord-Irland. Det henger ikke på greip. For en hard brexit forutsetter at Storbritannia ikke lenger er med verken i EUs indre marked eller i tollunionen. Hvordan har de tenkt å kutte over den gordiske knuten?