Slik fungerer Parlamentet

Parlamentet, eksteriør, fotoParlamentet ved Themsen er en av Londons mest kjente bygninger. Foto: Trine Andersen

Sist oppdatert 14. mars 2018

Parlamentet er lokalisert i Westminster i London. Westminster-palasset er det offisielle navnet på den kjente bygningen ved Themsen.

Av Jan Erik Mustad

Det britiske parlamentet har to kammer: House of Lords, på norsk Overhuset, og House of Commons, på norsk Underhuset. Parlamentet har den øverste myndigheten i Storbritannia. Vi sier ofte at Parlamentet har suveren makt.

Lang histiorie

Parlamentets myndighet og funksjoner har utviklet seg gjennom lange historiske prosesser. Det antas at engelske monarker helt tilbake på 1300-tallet begynte å samle medlemmer av hoffet for å få råd om skattespørsmål og andre juridiske saker.

Gradvis utviklet disse gruppene seg til ’parlamenter’ som diskuterte økonomiske og juridiske spørsmål knyttet til krigføring, skatteinnkreving og lovgiving.

Aristokratiet styrte

Gjennom 1700-tallet var det nobiliteten og aristokratiet som styrte det britiske parlamentet, i en tid på da eneveldet ofte var det vanlige på Kontinentet.

Etter hvert som stemmeretten ble utvidet på 1800-tallet, ble mer og mer makt samlet i Underhuset på bekostning av Overhuset. Stemmerett ble gitt til den nye industrielle middelklassen og grupperinger av arbeiderklassen.

Da kvinner over 30 fikk stemmerett i 1918, kan man si at Underhuset ble representert av store deler av den britiske befolkningen.

Overhuset

Overhusets viktigste oppgave er å overse lovgivning. ’Lordene’ bidrar med kommentarer og endringsforslag i lovgivningsprosessen, men kan i dag ikke stoppe lover fra å bli vedtatt av Underhuset.

Overhuset er ikke et valgt kammer, men ’lordene’ er utpekt av regjeringen og formelt av monarken.

Det er mye kritikk mot at Overhuset er såkalt ikke-demokratisk, at det har overlevd fra en svunnen tid og det bidrar til å opprettholde synet på Storbritannia som et klassedelt samfunn.

I skrivende stund er medlemstallet i Overhuset 793, inkludert 25 geistlige.

Underhuset

Det er i Underhuset den politiske makten ligger. Det er i dette kammeret at de politiske diskusjonene foregår på daglig basis.

Parlamentsvalg foregår hvert femte år. I disse valgene velges representanter fra hele Storbritannia til å sitte fra sin valgkrets i Underhuset.

Kandidaten som får flest stemmer i valget vinner kretsen, et prinsipp britene kaller «First Past The Post».

Underhuset har 650 medlemmer. Mesteparten av det politiske arbeidet foregår i komiteer og i diverse andre grupperinger.

Tredelt

Hovedfunksjonene til Parlamentet faller ofte inn under tre hovedkategorier:

  • Kontroll med statsfinansene. Parlamentet debatterer og stemmer over for eksempel regjeringens skattespørsmål og bruk av offentlige midler.
  • Lovgivning.
  • Et overordnet oppsyn med den utøvende makten, altså regjeringen. Det siste har vist seg krevende med sterke flertallsregjeringer, mens Parlamentet ved svakere regjeringer, slik som nå, er mer synlige i sin rolle med å holde oppsyn med hva regjeringen gjør.

Valgresultat 2017

Det konservative partiet har i dag flest representanter i Underhuset, men mistet sitt flertall ved valget 8.juni valget i 2017.

Dette ble valgresultatet:

  • Konservative (toriene) 317 representanter
  • Labour 262 representanter
  • Scottish National Party (SNP) 35 representanter
  • Liberaldemokratene 12 representanter
  • Democratic Unionist Party (DUP) 10 representanter
  • Sinn Féin 7 representanter
  • Plaid Cymru 4 representanter
  • De Grønne 1 representant
  • Andre 1 representant

Se mer informasjon på Parlamentets egen nettside.

Første del i denne serien handlet om hvordan den britiske regjeringen fungerer. Artikkelen kan leses her.

jan.erik@britiskpolitikk.no