Sist oppdatert 14. mars 2018
Parlamentet er lokalisert i Westminster i London. Westminster-palasset er det offisielle navnet på den kjente bygningen ved Themsen.
Av Jan Erik Mustad
Det britiske parlamentet har to kammer: House of Lords, på norsk Overhuset, og House of Commons, på norsk Underhuset. Parlamentet har den øverste myndigheten i Storbritannia. Vi sier ofte at Parlamentet har suveren makt.
Lang histiorie
Parlamentets myndighet og funksjoner har utviklet seg gjennom lange historiske prosesser. Det antas at engelske monarker helt tilbake på 1300-tallet begynte å samle medlemmer av hoffet for å få råd om skattespørsmål og andre juridiske saker.
Gradvis utviklet disse gruppene seg til ’parlamenter’ som diskuterte økonomiske og juridiske spørsmål knyttet til krigføring, skatteinnkreving og lovgiving.
Aristokratiet styrte
Gjennom 1700-tallet var det nobiliteten og aristokratiet som styrte det britiske parlamentet, i en tid på da eneveldet ofte var det vanlige på Kontinentet.
Etter hvert som stemmeretten ble utvidet på 1800-tallet, ble mer og mer makt samlet i Underhuset på bekostning av Overhuset. Stemmerett ble gitt til den nye industrielle middelklassen og grupperinger av arbeiderklassen.
Da kvinner over 30 fikk stemmerett i 1918, kan man si at Underhuset ble representert av store deler av den britiske befolkningen.
Overhuset
Overhusets viktigste oppgave er å overse lovgivning. ’Lordene’ bidrar med kommentarer og endringsforslag i lovgivningsprosessen, men kan i dag ikke stoppe lover fra å bli vedtatt av Underhuset.
Overhuset er ikke et valgt kammer, men ’lordene’ er utpekt av regjeringen og formelt av monarken.
Det er mye kritikk mot at Overhuset er såkalt ikke-demokratisk, at det har overlevd fra en svunnen tid og det bidrar til å opprettholde synet på Storbritannia som et klassedelt samfunn.
I skrivende stund er medlemstallet i Overhuset 793, inkludert 25 geistlige.
Underhuset
Det er i Underhuset den politiske makten ligger. Det er i dette kammeret at de politiske diskusjonene foregår på daglig basis.
Parlamentsvalg foregår hvert femte år. I disse valgene velges representanter fra hele Storbritannia til å sitte fra sin valgkrets i Underhuset.
Kandidaten som får flest stemmer i valget vinner kretsen, et prinsipp britene kaller «First Past The Post».
Underhuset har 650 medlemmer. Mesteparten av det politiske arbeidet foregår i komiteer og i diverse andre grupperinger.
Tredelt
Hovedfunksjonene til Parlamentet faller ofte inn under tre hovedkategorier:
- Kontroll med statsfinansene. Parlamentet debatterer og stemmer over for eksempel regjeringens skattespørsmål og bruk av offentlige midler.
- Lovgivning.
- Et overordnet oppsyn med den utøvende makten, altså regjeringen. Det siste har vist seg krevende med sterke flertallsregjeringer, mens Parlamentet ved svakere regjeringer, slik som nå, er mer synlige i sin rolle med å holde oppsyn med hva regjeringen gjør.
Valgresultat 2017
Det konservative partiet har i dag flest representanter i Underhuset, men mistet sitt flertall ved valget 8.juni valget i 2017.
Dette ble valgresultatet:
- Konservative (toriene) 317 representanter
- Labour 262 representanter
- Scottish National Party (SNP) 35 representanter
- Liberaldemokratene 12 representanter
- Democratic Unionist Party (DUP) 10 representanter
- Sinn Féin 7 representanter
- Plaid Cymru 4 representanter
- De Grønne 1 representant
- Andre 1 representant
Se mer informasjon på Parlamentets egen nettside.
Første del i denne serien handlet om hvordan den britiske regjeringen fungerer. Artikkelen kan leses her.