Sterke minner på mur i Nord-Irland

Store veggmalerier i Bogside i Londonderry. FotoGigantiske veggmalerier preger bydelen Bogside i Derry/Londonderry. Til venstre The Petrol Bomber, til høyre Bernadette Devlin, som ble valgt inn i Parlamentet i London i 1969, bare 21 år gammel. Alle foto: Trine Andersen

Sist oppdatert 12. februar 2023

Nord-Irland er blitt selve brexit-nøtten. Opprettholdes ikke en sømløs grense, er frykten stor for at uroen skal blusse opp igjen. Hvor nær konflikten er i Nord-Irland, vitner de mange kraftfulle veggmaleriene om.

Og veggmaleriene setter følelsene i sving. Nylig kom det krav om at et av de mest kjente veggmaleriene i Londonderry – eller Derry som den katolske befolkningen kaller byen sin – må males over og erstattes med et mer nøytralt som gir en mer moderne framstilling av byen, skriver Belfast Telegraph.

Veggmaleriet med tittelen The Petrol Bomber viser en gutt med gassmaske i ferd med å kaste en bensinbombe (se hovedbilde), og er ett av mange i den katolske bydelen Bogside i Derry.

People´s Gallery

Veggmaleri av Bloody Sunday Derry. Foto

Et av veggmaleriene i Bogside til minne om Bloody Sunday.

I alt 12 veggmalerier er samlet langs Rossville Street i Bogside i det som er kjent som People´s Gallery,  laget av Tom og William Kelly og Kevin Hansson mellom 1994 og 2006. The Petrol Bomber fra 1994 var det første kunstnergruppa Bogside Artists laget.

-Dette veggmaleriet, sammen med de andre som danner People´s Gallery, forteller historien om Bogside og å foreslå å fjerne det er å fornekte det som skjedde. Det er ikke en glorifisering av vold, men sammen med de andre veggmaleriene, beskriver de vår historie og de blir værende der de er, sier en talsmann for The Bogside Artists til Belfast Telegraph.

Bogside er kjent for Bloody Sunday 30.januar 1972, og flere av veggmaleriene minner om det som skjedde den blodige søndagen da 13 ubevæpnede demonstranter ble drept av britiske soldater. I tillegg døde en mann noen måneder senere av skuddskader.

En omfattende gransking av Bloody Sunday tok 12 år. Den 5.000 lange Saville-rapporten ble publisert i 2010 og konkluderte med at alle de drepte var uskyldige. Samme år kom daværende statsminister David Cameron med en offisiell unnskyldning i Parlamentet.

I 2012 ble det igangsatt drapsetterforskning av soldater som deltok under Bloody Sunday. 14.mars i år konkluderte britiske påtalemyndigheter med at en tidligere britisk soldat skal tiltales for drap på to menn og forsøk på drap på fire andre. Påtalemyndigheten mener de ikke har nok bevis til å ta ut tiltale mot 18 andre som også er etterforsket.

Sultestreikende

Fast stopp for sightseeingbussene i Belfast er foran byens mest berømte veggmaleri – av Bobby Sands, som sultestreiket seg til døde i fengslet i 1981.

Også i Belfast er det tett mellom veggmaleriene. Det er flere hundre av dem i den nordirske hovedstaden, og det kommer stadig nye.

Det mest kjente av dem alle, er nok av Bobby Sands, IRA-medlemmet som sultet seg til døde i Mazefengslet i 1981. Portrettet av Sands er malt på kortveggen til Sinn Feins hovedkvarter på Falls Road.

Nå, når det er fredeligere tider i Nord-Irland, har portrettet av en smilende Sands blitt en svært populært turistattraksjon. Sightseeingbussene på rundtur i Belfast, har fast stopp her og det knipses utallige bilder av Bobby Sands hver eneste dag.

Sands ble valgt til parlamentsmedlem mens han sultestreiket, og fikk voldsom oppmerksomhet verden over.

-Det er spesielt mange veggmalerier knyttet til sultestreikene på 1980-tallet. Sultestreikene var en protest mot at disse fangene ikke fikk status som politiske fanger. På den måten var de et politisk opprør mot det etablerte styre, og denne protesten mot det etablerte går igjen i mange murals eller veggmalerier, sier Jan Erik Mustad, redaktør her på nettstedet britiskpolitikk.no. Han har fulgt nordirsk politikk tett i flere tiår.

Identitet

Jan Erik Mustad foran en av de sterke veggmaleriene i det protestantiske området i Vest-Belfast.

Mustad sier at mange av veggmaleriene forteller historier om undertrykkelse, om grupper som har blitt tilsidesatt og har levd i perifierien av samfunnet.

– Veggmaleriene er en tradisjon som finnes i mange andre land også. Det har vært en måte unde rtrykte grupper kan bygge identitet på. Slik har det også vært i Nord-Irland, sier Mustad.

Han sier at det er forskjell på veggmaleriene på unionistisk og nasjonalistisk side.

-Veggmaleriene er lokalt orientert, og du vil kunne se av dem om du er i et protestantisk eller katolsk område. Veggmaleriene på unionistisk, protestantisk side er veldig rettet mot det å drepe folk fra den andre siden, men på nasjonalistisk, katolsk side er de mer rettet mot håp, fremtid og forsoning. På nasjonalistisk side preges de også ofte av en urett de mener aldri er blitt gjort opp, sier Mustad.

Det lages stadig nye veggmalerier, mens andre skiftes ut.

-Veggmaleriene uttrykker også det som er aktuelt i et område til enhver tid. Derfor kommer det hele tiden nye til, mens gamle blir malt over eller skiftet ut, sier Jan Erik Mustad.

UVF-veggmaleri i Belfast. Foto

Ingen tvil om at vi er i et protestantisk område. Veggmaleriet på denne kiosken hedrer den lojalistiske paramilitær gruppa UVF.

Mur som minnes seks menn drept i New Lodge-området i Belfast i 1973. Foto

I New Lodge-området nord i Belfast minnes seks katolske menn som ble skutt og drept i to skyteepisoder i februar 1973. Alle seks var ubevæpnet. Familiene til de seks krever fortsatt klarhet i hva som skjedde, om alle seks ble skutt av den britiske hæren. Senest i fjor høst beordret regjeringsadvokaten i Nord-Irland ny etterforskning av saken.

Andre artikler fra Belfast:

Belfast – moderne by med seiglivet politisk arv

George Best – høyt hevet over politikk og religion

En påske utenom det vanlige i Belfast

Oransjeordenen i Nord-Irland mister innflytelse

Titanic-turismen blomstrer i Belfast

trine@britiskpolitikk.no