Hvor lenge sitter Boris Johnson?

Boris Johnson går inn døra i Downing Street 10Boris Johnson ankommer Downing Street 10 for første gang etter å ha blitt britenes nye statsminister. Foto: Downing Street, Flickr

Boris Johnson er britenes ny statsminister. Hans tid i Downing Street nr 10 kan bli kortvarig hvis han ikke viser en annen side av seg selv enn det han har vist de siste ti årene.

Det var både overraskende og ikke så overraskende at Johnson vant partiets lederkamp. Han er en av britenes mest splittende politikere det siste tiåret, han har gitt hårreisende karakteristikker av kollegaer i inn- og utland og har til tider hatt en oppførsel som få etablerte politikere vil assosieres med. I tillegg er han beskyldt for ikke å tro på noe, annet enn seg selv og sine egne ambisjoner.

Få likegyldige

Få er likegyldige til Johnson og det mangler ikke på adjektiv i britiske medier i omtaler av den nye lederen.

Men lysluggen har også mange tilhengere, spesielt blant medlemmene i partiet som nylig valgte han til ny leder. De som støtter Johnson trekker frem hans taleegenskaper, hans energi og karisma, og en leder som kan holde både Labour og Brexit-partiet på behørlig avstand.

Det Johnson har vist britiske velgere de siste ti årene, er likevel mer splittende enn samlende. Han er også sett på som en betydelig mer splittende politiker enn sin forgjenger, men har likevel en kraft og mulig gjennomføringsevne som aldri May fikk vist.

Intern krig

Det er altså Johnson som nå får i oppgave å samle partiet, samle nasjonen og dermed levere brexit. I sin første tale til partimedlemmene gjentok han at 31. oktober var datoen for brexit, med eller uten en avtale.

Hvis Johnson fortsetter denne harde brexit-linjen, kan hans dager som statsminister være talte før han egentlig har begynt. Selv om det er et flertall for brexit i den konservative medlemsmassen, er det ikke det i Underhuset. Står Boris på sitt, kan han fort lide samme skjebne som sine to forgjengere, May og Cameron. Da er veien mot et mistillitsvotum kort.

Motstanden mot Johnson er stor både i Westminster og i Brussel. EU, med nye ledere, sier på sin side at de ikke har mer å tilby Storbritannia i skillsmisseavtalen, selv om de gjerne kan «pynte» litt på den politiske avtalen.

En såkalt «no deal» vil derfor utløse en massiv intern krig både i partiet og i det britiske parlamentet. Og selvfølgelig innad i den britiske unionen.

Gave til skottene

I Skottland sies det at Johnson er en «gave» til alle som ønsker skotsk uavhengighet. I Nord-Irland er de fleste avventende, men det utrykkes bekymring overfor Boris´ manglende forståelse av situasjonen med den irske grensa. Det som i Mays skillsmisseavtale med EU omtales som «the Irish backstop».

Som May, er Johnson avhengig av støtte fra Det demokratiske unionistpartiet i Underhuset for å kunne sjonglere et flertall.

Oppgaver i kø

Det er mange politiske spørsmål som står i kø for den nye statsministeren. Parlamentet tar nå sommerferie, mens Johnson må brette opp ermene å komme i gang med arbeidet umiddelbart.

I sin seierstale snakket han om å levere brexit, samle landet og beseire Labour og Jeremy Corbyn ved neste korsvei. Alt dette skulle skje gjennom et påfyll av energi som Boris skulle tilføre statsministerembete.

Johnson er opptatt av å bygge opp britenes selvtillit gjennom denne energien og nytt pågangsmot. Slik at opinionen skal kunne se at det å forlate EU uten en avtale er helt i orden for Storbritannia.

Brexit-avtale

Men energi og pågangsmot er ikke nok. Johnson trenger å få på plass en brexit-avtale som Underhuset kan støtte, ellers risikerer han at hans statsminsterambisjoner dør raskt.

Som politisk redaktør i Sky News Beth Rigby sa klinkende klart på direkten etter Johnson var valgt til ny leder:

«Johnson trenger en avtale med EU som kan tilfredsstille partiets ytre høyre uten at det fiendtliggjør de konservative parlamentsmedlemmene som ønsker å forbli i EU. Å gå inn for en no deal vil begynne med borgerkrig i parlamentet og i partiet og ende med et nyvalg».

Brexit var en verkebyll som ble stor med Cameron og som vokste seg enda større under May. Den er der enda, med potensiale til å felle flere statsministere på veien.

jan.erik@britiskpolitikk.no