Boris Johnson styrer mot kaotisk høst

Boris Johnson i Underhuset. FotoBoris Johnson er klar på at britene skal ut av EU 31.oktober, med eller uten avtale. Foto: UK Parliament/Jessica Taylor

Høsten i britisk politikk blir mer spennende enn må mange tiår. Boris Johnson styrer mot det som i skrivende stund ser ut til å bli no deal. Det er det ikke flertall for i Parlamentet. Men hvem vinner dragkampen?

Brexit dominerer fortsatt fullstendig britisk politikk. Partene er steile, splittelsen er stor, både i folket og innad i de to store partiene. Det er bare drøyt ti uker til britene skal være ute av EU, med eller uten avtale. Før det kan det bli regjeringskrise, kanskje et nyvalg og på sikt kan det også gå mot oppløsning av den britiske unionen. Usikkerheten er stor, og det eneste som er sikkert er at alt kan skje.

Akkurat nå er det vanskelig å se at britene går ut av EU med avtale. Ikke bare er tiden knapp, men det er isfront mellom Brussel og London. Johnson sier nei til å forhandle videre om en brexitavtale hvis ikke EU kutter ut kravet om en irsk backstop – reserveløsningen som skal sikre en åpen grense mellom Irland og Nord-Irland. Uaktuelt, er svaret fra EU.

På rundtur

Mens det britiske parlamentet har hatt ferie, har den nye statsministeren brukt tiden til bygge allianser og love milliarder i øst og vest. Johnson og hans allierte gjør alt for å overbevise britene om at de ikke har noe å frykte ved å forlate EU uten en avtale.

Den første uka som statsminister brukte Boris Johnson til å dra til Nord-Irland, Wales og Skottland. I Skottland ble han møtt av buing da han skulle inn og møte førsteminister Nicola Sturgeon. En fersk meningsmåling viser at det nå er flertall i Skottland for uavhenighet – 52 prosent er for, 48 prosent mot. Sturgeon presser nå på for å få et ny avstemning om uavhengighet raskest mulig.

– Skal vi ikke bli dratt ned en politisk vei vi ikke ønsker å gå, må det skje før enn heller, sier Sturgeon om en ny avstemning om uavhengighet – en såkalt IndyRef2.

Blant dem som har advart mot at no deal vil føre til at Storbritannia kan gå i oppløsning, er tidligere Labour-statsminister Gordon Brown, som selv er skotte. Han sier i et intervju i Sunday Times at no deal vil føre til en enda større oppslutning om skotsk uavhengighet. Brown mener at motstanderne av et uavhengig Skottland ikke ser ut til å forstå alvoret i det som nå skjer.

Også Philip Hammond, finansminister i Theresa Mays regjering, er bekymret for Storbritannias framtid dersom det blir no deal.

-Det er ikke bare de økonomiske kostnadene ved no deal som bør bekymre oss. Det kan redusere Storbritannia til en «inwardlooking little England», skriver Hammond i et innlegg i The Times onsdag.

Han frykter at en utgang av EU uten avtale vil kunne føre til at en kollaps av den skjøre freden i Nord-Irland og trigge en avstemning om et forent Irland, og også et avstemning om skotsk uavhengighet.

Mektig rådgiver

Boris Johnson er klar på at britene skal ut av EU 31.oktober, med eller uten avtale.  I Parlamentet er det ikke flertall for Johnsons plan, men siden de folkevalgte har tatt ferie, og tiden mot 31. oktober er knapp, kan han likevel lykkes med å ta britene ut av EU uten en avtale.

Da Johnson satte sammen sin nye regjering måtte alle medlemmene skrive under på at de var komfortable med å forlate EU uten en avtale hvis det ble nødvendig.

I regjeringen har Michael Gove fått det overordnede ansvaret for forbredelsene av en hard brexit. Gove har en såkalt porteføljeløs statsrådspost – Chancellor of the Dutchy of Lancaster.

Men den som har vært mest omtalt i britisk presse etter at Johnson overtok, er hans politiske rådgiver Dominic Cummings. Han ble utnevnt som politisk spesialrådgiver samme dag som Johnson ble statsminister 24.juli. Som kampanjeleder for Vote Leave blir Cummings ofte trukket fram som mesterhjernen som bidro til å vippe folkeavstemningen i 2016 i favør av brexit.

Strategene Gove og Cummings skal ikke bare jobbe mot å ta britene ut av EU, men også danne et mer positivt bilde av en utgang av EU uten en avtale.  Målet er at britene skal få tro på at de er sterke nok til å forlate EU uten en avtale på plass. Om de lykkes med sin strategi, er et åpent spørsmål.

Knapt flertall

Boris Johnson sitter utrygt. Det var nylig suppleringsvalg i Wales der de konservative tapte til Liberaldemokratene. De konservative har nå – selv med støtten fra Det demokratiske unionistpartiet i Nord-Irland – bare flertall på én representant i Underhuset.

Labour-leder Jeremy Corbyn skriver i et brev i dag at han vil utløse en mistillitsavstemning mot regjeringen så snart han er sikker på at den lykkes. Han ber de andre opposisjonspartiene og tory-opprørere om å innsette ham som en overgangstatsminister i en begrenset periode for å stoppe en brexit uten avtale.

Corbyn skriver at dersom han vinner en avstemning om mistillit, planlegger han å utsette brexit, utlyse nyvalg og kjøre en kampanje for en ny folkeavstemning.

Liberaldemokratene har allerede skutt ned Corbyns plan og mener Labour-lederen ikke er den riktige personen til å lede en slik overgangsregjering, mens skotske SNP er mer positive og vil møte Corbyn.

Spørsmålet er om det er tid til å holde nyvalg før brexit-datoen 31. oktober. Parlamentet er tilbake fra ferie 3. september og i de påfølgende ukene er det partilandsmøter. I perioden med landsmøter er det som regel ingen aktivitet i Parlamentet. Det betyr at det kun er knappe fem arbeidsuker i Parlamentet før brexit-datoen, og det kan vise seg å være for lite tid til å stoppe no deal eller avholde et nyvalg før 31. oktober.

Får Johnson et flertall i Underhuset mot seg, skal det etter reglene gå 14 dager som skal brukes til å samle flertall for en ny regjering. Lykkes ikke det, blir det nyvalg. Nå har Dominic Cummings antydet at det ikke er sikkert at Johnson går med på å trekke seg, selv om han får flertallet imot seg, og heller venter med å skrive ut nyvalg til etter 31.oktober. På den måten kan Johnson blokkere at Underhuset stopper en utgang av EU uten avtale.

I britisk presse går nå diskusjonen høyt om at dronningen kan bli trukket inn dersom det skjer. Skal hun da kunne «si opp» Johnson?  Det er en mulighet som bør vurderes, mener blant andre den tidligere regjeringsadvokaten Dominic Grieve.

Den mektige speakeren i Underhuset, John Bercow, sier at det er Parlamentet som må få bestemme.

-Og gjøres det forsøk på å gå rundt, eller Gud forby, stenge ned Parlamentet, vil jeg kjempe mot det med alt jeg har for å stoppe at det skjer, sier Bercow ifølge The Times.

Høyt spill

Det er ingen tvil om at Boris Johnson spiller et høyt spill. Mislykkes han, kan han bli bli den kortest sittende statsministeren i britisk historie.

For blir det nyvalg, er det slett ikke sikkert at statsministeren heter Boris Johnson når britene går inn i jula. Kanskje heter han Jeremy Corbyn? Hvem vet?

Jo Swinson. Foto

Jo Swinson er ny leder av Liberaldemokratene. Foto: Liberal Democrats, Flickr

Nå gjorde det konservative partiet riktignok et hopp på meningsmålingene etter at Johnson tok over for Theresa May. Det gikk opp hele 10 prosentpoeng på en av målingene og leder nå klart på Labour. Johnson ser ut til å ha klart å vinne tilbake mange velgere som hadde meldt overgang til Nigel Farages Brexit-parti.

Men de konservative trues også av pro-EU-partiet Liberaldemokratene. Partiet fikk samtidig med at Johnson ble toryleder, sin første kvinnelige leder, Jo Swinson, og gjør det sterkt på meningsmålingene. En fersk YouGov-måling offentliggjort i Sunday Times viser at de konservative står i fare for å miste halvparten av de marginale setene til Liberaldemokratene dersom det skulle bli et nyvalg.

trine@britiskpolitikk.no