Sist oppdatert 1. mai 2020

Dominic Raab ledet den britiske regjeringen mens Boris Johnson var syk. Bli bedre kjent med ham i denne profilen Espen Aas skrev da Raab ble utenriksminister i juli fjor.

Storbritannias nye utenriksminister har på bare ni måneder trukket seg som brexit-minister i protest mot Theresa May, utfordret Boris Johnson i kampen om partilederjobben, men endte likevel opp som nestkommanderende i regjeringen.

Av Espen Aas

Det var neppe de fire månedene som brexit-minister som først og fremst kvalifiserte Dominic Raab til jobben som utenriksminister i Boris Johnsons regjering. Ei heller at han selv mente han ville være en bedre partileder og statsminister i Storbritannia enn nettopp Boris Johnson.

Men mens Johnson fikk toppjobben, varte Raab bare til andre runde – av fem – i avstemningene i det konservative partiet. Kort tid senere ble han utnevnt til utenriksminister og visestatsminister.

Motstander av både May og EU

I november 2018 trakk Dominic Raab seg i protest mot daværende statsminister Theresa Mays håndtering av brexit-spørsmålet. Dette til tross for at han selv hadde hatt hovedansvaret for forhandlingene i Brussel. Raab mente May ga seg for lett, og at hennes fremforhandlede skilsmisseavtale var en enda verre løsning enn det å bli værende i EU.

Men for Raab har aldri det å bli værende i EU vært et alternativ. Han er blant dem som mener det er bedre for Storbritannia å forlate EU uten en avtale 31. oktober, enn å godta en dårlig avtale.

45-åringen har helt siden oppkjøringen mot folkeavstemningen 23. juni 2016, argumentert ivrig for å bryte med EU. Han omtalte EU som korrupt og mente Storbritannia ville komme mye bedre ut av det økonomisk hvis landet kunne få inngå egne handelsavtaler med blant annet Latin-Amerika og Asia, ikke via EU-systemet slik som det er i dag.

Raab var selv med på å stifte organisasjonen «Change Britain», som ivrer for at Storbritannia skal bli mest mulig selvstendig etter brexit. En organisasjon som fikk bred støtte av Boris Johnson.

Sammensatt bakgrunn

Utenriksminister Dominic Raab er utdannet jurist, med internasjonal rett som spesialområde. Tidlig i karrieren var han med å jobbe frem Oslo-avtalen som ble inngått mellom Israel og den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO. Raab, som har jødisk far, forhandlet på vegne av den palestinske siden.

Et av brexit-forkjempernes viktigste anliggender har vært å begrense innvandringen til Storbritannia. Paradoksalt nok er Raab selv sønn av innvandrer. Faren hans, som var tsjekkisk-født jøde, rømte som seks-åring til Storbritannia på flukt fra nazistene i 1938. Som voksen giftet han seg med Raabs mor, som var britisk protestant. Dominic Raab selv giftet seg med en brasiliansk katolikk.

45-åringen er utdannet jurist ved universitetene i både Oxford og Cambridge, og før han ble politiker, jobbet han ved det britiske utenriksdepartementet, som han i dag er sjef for. Blant annet ledet han en gruppe ved den britiske ambassaden i Haag som jobbet for å få bragt krigsforbrytere for retten. Senere var han rådgiver både i konflikten mellom Israel og palestinerne, EU og i konflikten med Spania rundt det britiske oversjøiske territoriet Gibraltar. En konflikt som allerede har blusset opp igjen etter brexit-avstemningen.

I 2010 ble han innvalgt som parlamentsmedlem for den trygge konservative valgkretsen Esher og Walton i Surrey, rett utenfor London. Han overtok ironisk nok valgkretsen etter en svoren EU-tilhenger, mens han selv altså er en dedikert og høyrøstet EU-skeptiker.

Rask politisk karriere

I 2011 ble Dominic Raab utnevnt til «beste nykommer i Underhuset» av det konservative magasinet Spectator, etter å ha deltatt i mange debatter om justis- og fengselsvesenet. Ikke minst var han en markant motstander av å gi innsatte i fengslene stemmerett. Han argumenterte sterkt for at dette var noe britiske politikere måtte få bestemme, uten at noen dommere i Strasbourg (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen) skulle blande seg inn.

Han kritiserte også sin egen regjering for altfor lett å importere EU-direktiver som han mente gikk ut over briters individuelle rettigheter.

Det var likevel først i Camerons andre regjering, fra 2015, at han kunne flytte arbeidet sitt fra Underhuset i Westminster og inn i regjeringskvartalet i Whitehall. Han fikk da jobb som underminister i justisdepartementet, med særlig ansvar for sivile rettigheter. Sjefen hans var en av de fremste talsmennene for at Storbritannia skulle forlate EU, daværende justisminister Michael Gove.

Begge måtte forlate regjeringskontorene da Cameron kastet kortene, og overlot makten til Theresa May.

Tilbake i varmen

Allerede i juni 2017 var Raab tilbake i justisdepartementet, da som minister med ansvar for domstoler og rettsvesen. Rett over nyttår 2018 fikk han den viktige jobben som boligminister.

Han hadde ikke vært mange måneder i jobben før han ga migrasjon og arbeidsinnvandring fra EU skylden for de høye boligprisene i landet. I et intervju med Sunday Times hevdet han at det hadde presset prisene opp med 20 prosent de siste 25 årene.

Så selv om han ikke jobbet direkte med EU-spørsmål, sparte han sjelden på kruttet hvis han fikk mulighet til å kritisere unionen Storbritannia skulle ut av.

Et av 2018s mest dramatiske politiske øyeblikk var da statsminister Theresa May samlet regjeringen på Chequers, landstedet til den til enhver tids sittende statsminister siden 1921. Der skulle de meisle ut dokumentet som i detalj skulle beskrive det fremtidige forholdet til EU. To ministre var så uenig i innholdet at de trakk seg, det var daværende utenriksminister Boris Johnson og daværende brexit-minister David Davis. De mente dokumentet bandt Storbritannia alt for tett til EU.

9. juli fikk 2018 Dominic Raab jobben etter Davis, 24 juli 2019 overtok han Boris Johnsons gamle jobb som utenriksminister.

Ny mulighet

Selv om Dominic Raab hadde ministerposten som skulle sørge for Storbritannias skilsmisse med EU, var det åpenbart at han ikke fikk siste ord. Avtalen som til slutt ble fremforhandlet med EU, kunne han ikke støtte, selv om flertallet i regjeringen og statsministeren gjorde det.

I sitt avskjedsbrev til statsminister Theresa May i november 2018, sa Raab at avtalen var en trussel mot Storbritannias integritet, og mente avtalen rundt Nord-Irland gjorde at Storbritannia ble låst fast med EU for uoverskuelig fremtid. EU og Storbritannia har inntil videre blitt enige om at Storbritannia forblir i EUs tollunion for å kunne holde grensen mellom den irske republikken i sør og britiske Nord-Irland åpen.

Den avtalen gjelder inntil begge parter er enige om en ny løsning. Ingen av partene kan trekke seg fra den avtalen hvis ikke den andre er enig. Raab mente også at Theresa Mays brexit-avtale vil virke ødeleggende for landets økonomi, og også ødelegge folk tillit til det britiske demokratiet.

I sin nåværende jobb som utenriksminister har Raab igjen trukket frem punktet om grensen til Nord-Irland som et demokratisk problem, og noe som må fjernes. Han har også tidligere sagt at dersom Storbritannia forlater EU uten en avtale, bør landet heller ikke betale den gjenværende 33 milliarder pund store skilsmisseregningen til EU, som skal dekke landets økonomiske forpliktelser fra tiden landet var del av EU.

Statsminister Boris Johnson ser iallfall ut til å ha stor tro på Raab. Ikke bare har han fått en av regjeringens aller tyngste poster, i tillegg har han også blitt utnevnt til visestatsminister.