Boris Johnson må vente på EU

Boris Johnson og Leo Varadkar under et møte i Dublin. FotoEU vil lytte ekstra godt til Irland og statsminister Leo Varadkars reaksjon på det nye brexitforslaget fra Boris Johnson. Bildet er tatt under et møte mellom de to statsministrene i Dublin i september. Foto: Number 10, Flickr

Boris Johnson har kommet med forslag til ny brexitplan. Hva som nå skjer videre, er avhengig av reaksjonen fra EU. Og skulle det bli en avtale, må den godkjennes av det britiske parlamentet.

Vi følger utviklingen i saken videre på vår Facebookside. Gå gjerne inn og følg oss.

Av Jan Erik Mustad og Trine Andersen

Selv om den umiddelbare mottakelsen av Johnsons forslag var kjølig fra EU-topper, innrømmer flere i Brussel at flere av forslagene ser ut til å være godt gjennomtenkte. Det betyr ikke at EU nødvendigvis kan være med på forslagene.

Blant mange hensyn fra EUs side, er det to som peker seg ut. Det ene er hensynet til Irland og Irlands fremtidige forhold til Storbritannia. EU har siden forhandlingene startet høsten 2016 stått bak irene, og derfor vil Brussel også denne gangen lytte ekstra godt til den irske regjeringens svar på Johnson-regjeringens nye forslag.

Vil ha vekk backstopen

Det andre hensynet er hvordan EU kan garantere at grensen på den irske øya ikke blir et smutthull inn i EU etter brexit. Johnson vil bli kvitt den omstridte backstopen og foreslår å erstatte den med andre ordninger slik at grensa på den irske øya kan fortsette å være åpen.

I sitt nye forlag legger regjeringen opp til at Nord-Irland forblir tilknyttet det indre markedet, men forlater tollunionen. Det betyr sjekkpunkter, praktiske ordninger eller teknologiske løsninger på ett eller flere geografiske punkter på øya. Hvordan dette skal løses er ennå for tidlig å si.

Det har vært mye sagt og skrevet om hensynet til Nord-Irland og fredsprosessen der. Men det er et hensyn britene må ta sammen med provinsens 1.8 millioner innbyggere.

At Nord-Irland underlegges EU-lover på jordbruks- og andre produkter – mer eller mindre alt av varer – må først få godkjenning av politikerne i Nord-Irland og så godkjennes hvert fjerde år. Det interessante er at de politiske institusjonene i provinsen ikke fungerer. Selvstyret i Nord-Irland brøt sammen i januar 2017, og det har vært gjort mange forsøk på å få partene til å bli enige igjen, uten at det har lyktes.

Labour avfeier

Og selv om det skulle bli enighet om en ny avtale, skal den igjen godkjennes av det britiske parlamentet. De første reaksjonene på Johnsons forslag fra de andre britiske politiske partiene er negative. Så uansett om britene skulle bli enige med EU, er det foreløpig lite som tyder på at en avtale med disse nye forslagene skal få flertall i Underhuset.

– Denne avtalen er verre enn Theresa Mays avtale. Den vil undergrave langfredagsavtalen, var den første reaksjonen fra Labour-leder Jeremy Corbyn.

Også fra skotske SNP er reaksjonene negative.

– Dette vil bety en enda hardre brexit enn det Theresa May foreslo, sier SNP-leder og Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon.

Det konservative partiets støtteparti nordirske DUP, er derimot positive til det nye forslaget. DUP-leder Arlene Foster betegner det som «fornuftig vei videre», men Nord-Irlands nest største parti Sinn Fein sier det går mot flertallets ønske i provinsen.

Knapp tid

Uansett har Boris Johnson og EU svært kort tid på seg til å få i havn en avtale. Britene skal som vi vet være ute av EU 31.oktober. Men er ikke en avtale på plass og er godkjent innen 19.oktober, pålegger en ny lov Boris Johnson å gå til EU å be om en forlengelse av brexitdatoen. «Surrender bill», kaller Johnson loven, og nekter å snakke om forlengelse.

– Britene skal forlate EU 31.oktober «come what may», gjentok Johnson da han onsdag holdt sin tale til landsmøtet i det konservative partiet.

Johnson har i flere intervjuer blitt spurt om hvordan han kan omgå loven, men har nektet å svare. I et intervju med BBCs Andrew Marr søndag sa han at han ikke ville svare på det han betegnet som et hypotetisk spørsmål.

jan.erik@britiskpolitikk.no

trine@britiskpolitikk.no