Ny brexitutsettelse mot Boris Johnsons vilje

Boris Johnson i Parlamentet. FotoBoris Johnson må meget motvillig gå med på at brexitdatoen blir utsatt igjen. Foto: Uk Parliament/Jessica Taylor

Et kjempenederlag for Boris Johnson. Det kan ikke beskrives på noen annen måte at britene ikke går ut av EU 31.oktober. Mandag sa EU ja til å utsette brexit i tre måneder, noe Boris Johnson motvillig måtte gå med på.

– Denne uønskede forlengelsen av Storbritannias EU-medlemskap er ødeleggende for vårt demokrati og for forholdet mellom oss og våre europeiske venner, skriver Johnson i svarbrevet til EU der han formelt aksepterer utsettelsen.

I brevet ber Johnson også EU om å gjøre det klart at det ikke er aktuelt å gi britene en utsettelse utover 31.januar neste år. Utsettelsen britene nå har fått er en såkalt flextension, det vil si at britene kan forlate EU tidligere enn 31.januar 2020 dersom en brexitavtale går gjennom i Parlamentet før den tid.

Brev Johnson til EU - faksimile

Her er svarbrevet fra Boris Johnson til EU.

Skylder på andre

– Det er klart at dette er et stort nederlag for Boris Johnson, sier Jan Erik Mustad, redaktør her på britiskpolitikk.no.

Boris Johnson har helt fram til han skrev sitt svarbrev til EU holdt på at britene skal ut av EU 31.oktober – uansett. Han har som kjent sagt at han heller vil «die in a ditch» enn å utsette brexit.

Mustad peker på at Johnson nå er opptatt av å skyve skylden over på andre for at det ikke blir en brexit 31.oktober.

-Johnson sier at det ikke er hans feil at han ikke kan holde løftet sitt om å gå ut av EU 31.oktober. Han peker på andre, på Parlamentet og Labour, på at de ikke stemte for brexitavtalen hans. På meg kan det virke som om Johnson var mest opptatt av å få til en avtale han kunne vifte med nettopp for å kunne plassere ansvaret et annet sted, sier Mustad.

Han mener Johnson nå opptrer respektløst og viser dårlig ledelse.

-Han fraskriver seg ansvaret. Det er han som er statsminister, og det var hans ansvar å få på plass en brexitavtale Parlamentet kunne akspetere. Men han ventet altfor lenge med å dra til EU og få til en avtale. Det var nok langt vanskeligere enn han i sin skråsikkerhet hadde forestilt seg. Han endte jo også med å gå tilbake på  Theresa Mays sti. Avtalen hans er i store trekke lik Theresa Mays, med unntak av endringer i backstopen, sier Mustad.

Vil ha nyvalg

Etter den nye utsettelsen har britene nå fått sin fjerde brexitdato å forholde seg til. Den opprinnelige brexitdatoen var 31.mars, så ble det utsatt til 12.april, så til 31.oktober og nå altså til 31.januar 2020. Dersom brexittoget kjører inn på endestasjonen den siste januardagen neste år, har det gått over tre og et halvt år siden folkeavstemningen der britene stemte for å forlate EU.

Innen da har det også med stor sannsynlighet vært holdt et nyvalg. Boris Johnson fikk riktignok ikke det nødvendige totredels flertall for nyvalg 12.desember i avstemningen i Underhuset mandag kveld.  299 stemte for regjeringens forslag og 70 mot, mens Labour og SNP avsto fra å stemme. For å gå gjennom måtte forslaget ha hatt støtte fra 434 parlamentsmedlemmer.

Neste steg for Johnson er å presentere en ny lov – en valglov – i én setning, som kun trenger enkelt flertall for å bli vedtatt. SNP og Liberaldemokratene sier de vil støtte en lov som kan føre til et valg mellom 9. og 12. desember, men er skeptiske til regjeringens tidslinje. De to opposisjonspartiene vil derfor prøve å kontrollere timeplanen. De ønsker ikke at avtalen med EU skal behandles i Underhuset før et valg avholdes. Det store spørsmålet er om Labour ville stille seg på linje med de to andre opposisjonspartiene.

trine@britiskpolitikk.no