Unike dagbøker inspirasjon for TV-serie

Suranne Jones i rollebilde fra Gentleman Jack. FotoSuranne Jones som Anne Lister i TV-serien "Gentleman Jack". Jones er nominert til den britiske TV-prisen Bafta for rollen. Foto: Lookout Point/ HBO / Matt Squire

Sist oppdatert 7. november 2020

Anne Lister fra Halifax i Yorkshire etterlot seg en dagbokskatt som har gjort at hun har fått en stor fanskare over hele verden nesten 200 år etter sin død. Dagbøkene regnes som så verdifulle at de er anerkjent av UNESCO som en del av britenes kulturarv.

Kvinnen som har gjort Anne Lister kjent verden over er manusforfatteren og regissøren Sally Wainwright, som selv er fra Halifax. Hun står bak en rekke prisbelønte TV-serier, og fikk realisert en 20 år gammel drøm med BBC/HBO-serien «Gentleman Jack» , som bygger på Anne Listers dagbøker.

Anne Listers dagbok i monter på biblioteket i Halifax. Foto

Et eksempel på en av Anne Listers dagbøker stilt ut i biblioteket i Halifax. Til venstre en tegning av Anne Lister. Foto: Trine Andersen

Første sesong hadde premiere våren 2019. Som vi har fortalt tidligere her på nettstedet, førte serien til en turisteksplosjon i Halifax, der tusenvis strømmet til for å se hvor «Gentleman Jack» ble tatt opp. Det var også planlagt en stor festival i mai 2020, men den måtte som så mye annet utsettes på grunn av koronapandemien. Det er nå planlagt festival i juli 2021.

Skannes inn

Det er litt av en arv Anne Lister (1791-1840) etterlot seg. Dagbøkene er på hele 5 millioner ord. Til sammenligning er Tor Bomann-Larsens store åtte binds verk om kong Haakon og dronning Maud ifølge Dagsavisen på 1,5 millioner ord.

Anne Lister (1791-1840) skrev dagbok hver eneste dag fra 1806 til hun døde i 1840, rundt en sjettedel er skrevet i kode. Lister blir betegnet som den første moderne lesbiske, og i de kodede delene av dagbøkene skriver hun i detalj om sine kjærlighetsforhold til kvinner.

Dagbøkene er innskannet og gjort tilgjengelig på nett for publikum verden over. Innskanningen ble gjort i høst med økonomisk støtte av Sally Wainwright.

Det foregår også et stort prosjekt der frivillige verden over blir bedt om å delta for å transkribere og kode hvert ord i dagbøkene, som da blir søkbare sammen med de innskannede originalsidene.

Sally Wainwright og Anne Choma i arkivet i biblioteket i Halifax. foto

Sally Wainwright (tv) fotografert i arkivet i Halifax der hun var sammen med Anne Lister-ekspert Anne Choma for å gjøre research til sesong to. Choma er konsulent for serien. Foto: Trine Andersen

Til nå har rundt 100 personer meldt seg som frivillige til dette prosjektet, opplyser Dan Sudron, arkivar i West Yorkshire Archive Service, og ekspert på Anne Listers dagbøker.

Travel 88-åring

Helena Whitbread er en pioner i arbeidet med å gjøre Anne Listers dagbøker tilgjengelige. For over 30 år siden satt hun seg ned med dagbøkene og startet å kode dem tegn for tegn, bokstav for bokstav, side for side. Og det er litt av en jobb.

Helena Whitbread. Foto

Helena Whitbread er en pioner i arbeidet med gjøre Anne Listers dagbøker tilgjengelige. Foto: Trine Andersen

-Håndskriften er veldig liten og tett med mange forkortelser. De kodede delene er skrevet uten punktum, så en vet ikke hvor en setning begynner eller hvor den slutter. Det er virkelig en utfordring, sier Whitbread.

Etter TV-serien «Gentleman Jack» er Whitbread, som i dag er 88 år, etterspurt som aldri før og holder jevnlig foredrag om Anne Lister. Vi traff henne i et lite bibliotek utenfor Halifax der hun fortalte om sitt arbeid med dagbøkene, og hvordan det hele startet.

-Jeg var midt i 50-årene, var lærer og hadde lyst til å skrive, men var ikke kreativ nok til å skrive en roman. Så jeg bestemte meg for å skrive noe historisk, om en person. Jeg hadde hørt om Anne Lister, denne kvinnen som bodde i min barndomsby og hadde bodd på Shibden Hall. Jeg visste også at hun hadde etterlatt seg mange brev fra sine reiser fordi deler av dem var blitt offentliggjort i lokalavisen. Så jeg gikk ned til arkivet i Halifax for å se på brevene hennes og da kom en mann bort til meg og sa: «Vet du at hun også skrev dagbok». De sju ordene forseglet min skjebne for resten av livet, sier Whitbread.

Hun dro ukentlig ned til arkivet i biblioteket og kopierte 50 sider av dagboken som hun tok med seg hjem og leste. Hun fikk også med seg koden, slik at hun også kunne lese de kodede delene.

– Jeg tenkte, hvorfor i all verden følte Anne Lister behov for å skrive i kode? Etter hvert som jeg jobbet meg gjennom de kodede sidene, gikk sannheten opp for meg, og den var overraskende, for å si det mildt. Anne Lister elsket kvinner. Og av alt jeg trodde jeg skulle finne ut, var ikke det noe som hadde streifet meg. Så fra da av måtte jeg finne ut alt om denne fascinerende kvinnen, sier Whitbread.

Hun forsto raskt at hun hadde kommet over en viktig historie som ga et helt annet bilde av kvinner på begynnelsen av 1800-tallet enn det som var beskrevet tidligere i britisk klassisk litteratur. Anne Lister var en revolusjonær i sin tid både når det gjelder kvinners rolle, og hvordan hun opptrådte og hva hun foretok seg, påpeker Whitbread.

Hun har gitt ut tre bøker med utdrag fra dagbøkene, og var den første som offentliggjorde deler av de kodede avsnittene i dagboken. Whitbread jobber nå med en biografi om Anne Lister.

Gjemt i veggen

Maleri Anne Lister forside brosjyre. Foto

Det finnes ikke fotografier av Anne Lister, men dette er det mest kjente maleriet av henne. Det henger på veggen i hjemmet hennes i Shibden Hall i Halifax. Illustrasjon fra brosjyre utarbeidet av Calerdale Council.

Anne Listers dagbøker kunne ha gått tapt. De var i mange tiår gjemt bak en vegg i hennes hjem Shibden Hall.

En av Annes slektninger, John Lister,  klarte på slutten av 1800-tallet sammen med sin venn Arthur Burrell å knekke Listers kode. De to ble så forferdet over hva de kunne lese i de kodede delene av dagbøkene, der Lister forteller detaljert om sex og sine forhold til kvinner, at Burrell mente at dagbøkene burde brennes.

Heldigvis hørte ikke John Lister på ham. Han forsto hva slags historisk betydning de hadde og la dem tilbake igjen i et gjemmested i veggen, der de lå til de ble funnet på 1930-tallet etter at Shibden Hall ble museum.

Dagbøkene er i dag trygt forvart i West Yorkshire Archive  i Halifax. Arkivet oppbevarer også Listers mange notatbøker fra hennes reiser og rundt 1.200 av hennes brev. De har også laget en omfattende nettutstilling om hennes liv.

Opptakene til sesong 2 av Gentleman Jack startet i Halifax i november 2020.

Dette er tredje artikkel i vår serie fra Yorkshire. De to andre artiklene kan du lese her:

TV-serie ga turisteksplosjon i nord-engelsk by

Yorkshire populært opptakssted for film og TV-serier

trine@britiskpolitikk.no