Dette skjedde i det politiske året 2019

Boris Johnson holder tale i Underhuset med Theresa May på tredje benk. FotoBoris Johnson taler til Underhuset rett etter at en ny parlamentssesjon er åpnet 19.oktober. I blått på de bakre benker, to rader bak Johnson, hans forgjenger Theresa May. Foto: Uk Parliament/Jessica Taylor

Sist oppdatert 19. juni 2020

Det har vært litt av et år i britisk politikk. Brexitdatoen er blitt utsatt tre ganger, Theresa May gikk av som statsminister, Boris Johnson overtok. Johnson suspenderte Parlamentet, fikk høyesterett mot seg, ekskluderte egne partifeller, kjørte på med sin brexitpolitikk,  skrev ut nyvalg og vant overlegent.

Her er et forsøk på å oppsummere noen av de viktigste politiske sakene måned for måned.

Januar

Theresa May Parlamentet Foto

Theresa May led et sviende nederlag da hun la fram sin brexitavtale før Underhuset for første gang i januar. Foto: Uk Parliament/Jessica Taylor

Theresa May lider 15.januar et sviende nederlag i Underhuset da hennes brexitavtale blir stemt ned med hele 432 mot 202 stemmer. Det er det største nederlaget en britisk statsminister har tapt en avstemning med i nyere tid.

Kvelden etter overlever regjeringen et mistillitsforslag fremmet av Labour-leder Jeremy Corbyn.

Februar

Sju av Labours representanter i Underhuset, blant dem den profilerte Chuka Umunna, melder seg ut av partiet, og danner en uavhengig gruppe i Underhuset. De får tilskudd fra ytterligere fire, blant dem tre fra de konservative og danner et nytt parti – Change UK. Chuka Umunna og flere av de andre melder senere overgang til Liberaldemokratene.

Mars

Theresa Mays brexitavtale blir stemt ned i Underhuset for andre gang 12.mars med 391 mot 242 stemmer. Et flertall i Underhuset stemmer i en rådgivende avstemning for at Storbritannia ikke skal kunne gå ut av EU uten avtale.

14.mars vedtar et flertall i Underhuset å be EU om en utsettelse av den opprinnelige brexitdatoen 31.mars inntil 30.juni.

22.mars kommer EU opp med en todelt løsning. Dersom Theresa May klarer å få gjennom sin avtale i Underhuset i tredje forsøk, blir brexitdatoen satt til 22.mai, dagen før EU-valget. Klarer hun ikke å få den gjennom blir ny brexitdato 12.april.

27.mars tilbyr Theresa May seg å gå av dersom Underhuset stemmer for brexitavtalen hennes. Det hjelper ikke. Avtalen blir stemt ned for tredje gang. Underhuset stemmer også over flere alternative brexitløsninger. Ingen av dem får flertall.

April

2.april ber Theresa May EU om en ny utsettelse av brexitdatoen. Hun inviterer Labour-leder Jeremy Corbyn til samtaler for å drøfte brexitveien videre uten at det etter uker med samtaler lyktes å komme til enighet.

11.april sier EU ja til en utsettelse av brexitdatoen nok en gang – denne gangen til 31.oktober.

Nigel Farage, portrett, foto

Nigel Farage gjør come back i britisk politikk med sitt Brexit Party. Foto: EU-parlamentet

12.april lanserer Nigel Farage sitt nye Brexit Party.

18.april – skjærtorsdag – blir den 29 år gamle nordirske journalisten Lyra McKee drept mens hun dekker opptøyer i Derry. Det bringer politikerne sammen og fører til et nytt forsøk på å stable selvstyret i Nord-Irland på beina igjen, uten at det fører fram.

Mai

Lokalvalg i England og Nord-Irland 2.mai. De konservative går kraftig tilbake, og taper over 1.300 seter og makten i nesten en tredel av kommunene de hittil har styrt. Også Labour går tilbake, mens Liberaldemokratene blir valgvinner.

23.-26.mai er det valg til EU-parlament. Det nystartede brexitpartiet blir største britiske parti, fulgt av Liberaldemokratene. De konservative gjør et elendig valg og får kun 8 prosents oppslutning, Labour 14.prosent.

24.mai kunngjør Theresa May i en gråtkvalt tale at hun trekker seg som partileder i det konservative partiet 7.juni, og dermed også gir seg som statsminister.

Juni

Ti personer melder seg på i lederkampen i det konservative partiet. Etter flere avstemningsrunder står to kandidater tilbake: Boris Johnson og Jeremy Hunt.

Juli

Etter uravstemning blir Boris Johnson valgt til leder i det konservative partiet. Han tar over som statsminister etter Theresa May 24.juli. May har da vært statsminister i drøyt tre år, fra 13.juli 2016.

Jo Swinson blir 22.juli valgt til ny leder i Liberaldemokratene. Det er første gang partiet får en kvinnelig partileder.

August

Den profilerte lederen for de konservative i Skottland, Ruth Davidson, trekker seg 29.august.

September

Det blir en svært dramatisk start da Parlamentet møtes igjen etter sommerferien 3.september. De konservative mister flertallet i Underhuset da Phillip Lee melder overgang til Liberaldemokratene. Boris Johnson taper tre avstemninger på 24 timer. Han svarer med å eksludere 21 av sine egne fra partigruppa.

5.september sier Boris Johnson at han heller vil «die in a ditch» enn å utsette brexit utover 31.oktober.

Arbeidsminister Amber Rudd trekker seg fra regjeringen 7.september. To dager før hadde Boris Johnsons egen bror Jo trukket seg som statssekretær.

Johnson suspenderer 9.september Parlamentet i fem uker fram til trontalen 14.oktober.

Britisk høyesterett kommer 24.september til at Boris Johnsons råd til dronningen om å suspendere Parlamentet i fem uker var ulovlig. Speaker John Bercow sammenkaller umiddelbart Underhuset igjen.

Labour åpner sitt landsmøte i Brighton 21.september. De konservative uka etter i Birmingham. Brexit er sentralt på begge landsmøtene.

Oktober

10.oktober møter Boris Johnson Irlands statsminister Leo Varadkar til et privat møte på et gods i Wirral for å diskutere brexit. Etter møtet sa de to at de kunne se «en vei mot en brexitløsning».

Høytidelig åpning av ny parlamentssesjon 14.oktober. Dronningen holder trontalen.

17.oktober kunngjør Boris Johnson i Brussel at det er enighet med EU om en ny skilsmisseavtale.  Johnson har klart det Theresa May aldri klarte, å få gjenåpnet skilsmisseavtalen og kvitte seg med den omstridte backstop-løsningen for irskegrensen. I den nye avtalen er Nord-Irland helt ute av EUs tollunion sammen med resten av Storbritannia, men må fortsatt rette seg etter en del EU-regler,  som i praksis betyr en tollgrense i Irskesjøen. Nord-irske DUP, som har vært støtteparti for de konservative, sier nei til avtalen.

Lørdag 19.oktober er det ekstraordinære møte i Underhuset for å behandle den nye brexitavtalen. Det er første gang siden Falklandskrigen på 1980-tallet at Underhuset møtes på en lørdag. Møtet ender med at Underhuset pålegger Johnson å be EU om en ny utsettelse av brexit til all lovgivning er på plass.

28.oktober sier EU sier ja til å utsette datoen til 31.januar 2020. Dette er den tredje utsettelsen av brexitdatoen.

Foto av John Bercow i Underhuset.

Den profilerte speakeren i Underhuset, John Bercow, går av 31.oktober. Foto: Uk Parliament/Jessica Taylor

Etter å ha fremmet forslag om det tre ganger tidligere uten å få flertall, får Boris Johnson 29.oktober med seg Underhuset på at det skal holdes nyvalg torsdag 12.desember. Sist det var desembervalg var i 1923. Labour gikk med på nyvalg etter at det var utelukket at britene kunne gå ut av EU uten avtale.

31.oktober roper John Bercow «Order!” i Underhuset for siste gang og går av som speaker etter å hatt jobben i ti år.

November

4.november blir Labours Sir Lindsay Hoyle valgt til ny speaker i Underhuset.

21.november legger Labour fram et omfattende blodrødt valgprogram med lovnad om omfattende nasjonalisering. Labour vil ha en ny folkeavstemning om brexit etter at partiet har framforhandlet en ny avtale med EU. Folket skal da få valget mellom denne avtalen eller å forbli i EU. Men partileder Jeremy Corbyn sier han vil stille seg nøytral og ikke gi folket råd om hva de bør stemme.

24.november legger de konservative fram sitt valgprogram der det er en hovedsak – Get brexit done! Boris Johnson kjører knallhardt på dette budskapet gjennom hele valgkampen.

Desember

Parlamentsvalg 12.desember. Brakvalg for de konservative som får flertall på 80 i Underhuset. Det beste valgresultatet for toryene siden 1980-tallet. De konservative vinner mange tradisjonelle Labour-kretser i Nord-England. Labour gjør sitt dårligste valg siden 1935.

Liberaldemokratenes leder Jo Swinson må gå av etter å ha tapt sitt sete i Underhuset.

SNP i Skottland går kraftig fram i valget, og vinner 48 av de 59 skotske setene i Underhuset. SNP-leder og førsteminister Nicola Sturgeon kaster ikke bort tiden og krever bare timer etter at valgresultatet er kjent, at skottene igjen må få stemme over selvstendighet neste år. 19.desember offentliggjør Sturgeon et 38 sider langt skriv med krav om at det skotske parlamentet – og ikke som i dag regjeringen i London – må få bestemme når tiden er inne for en ny folkeavstemning .

Valget betyr også lederkamp i Labour. Jeremy Corbyn sier at han vil gå av, men først når ny leder er på plass. Timeplanen for valget er ikke klar ennå, men lederskiftet skjer trolig først på vårparten. Emily Thornberry går 19.desember som den første offentlig ut og erklærer at hun er lederkandidat. Det er ventet et stort felt av lederkandidater.

Jeremy Corbyn og Boris Johnson under åpningen av Parlamentet. Foto

Labour-leder Jeremy Corbyn var ikke i humør til å snakke med Boris Johnson under åpningen av Parlamentet etter valget. Foto: UK Parliament, Jessica Taylor.

Se fakta om valget her.

16.desember starter samtaler i Belfast for om mulig å få selvstyret i Nord-Irland på skinner igjen. 9.januar 2020 er det tre år siden selvstyret brøt sammen.

19.desember åpner dronningen en ny parlamentssesjon. I trontalen presenteres en rekke lover, blant annet brexitloven som skal få britene ut av EU 31.januar 2020. Brexitloven inneholder også et tillegg som utelukker en forlengelse av overgangsperioden utover 2020.

20.desember debatterer og stemmer Underhuset med stort flertall for Johnsons brexitplan. Nå venter det enda noen runder i Parlamentet på nyåret før loven blir endelig vedtatt. Men med et solid flertall i ryggen ligger alt nå til rette for at Boris Johnson kan ta britene ut av EU 31.januar.

trine@britiskpolitikk.no