Arlene Foster – førsteminister med vanskelig jobb

Arlene Foster på talestolen. FotoArlene Foster har tatt fatt på en ny periode som førsteminister i Nord-Irland. Foto: Kelvin Boyes / DUP / Flickr

Arlene Foster (49), lederen for Det demokratiske unionistpartiet (DUP), tok nylig igjen over som Nord-Irlands førsteminister. Sammen med Sinn Féins Michelle O´Neill har hun den vanskelige oppgaven å lede provinsregjeringen i Belfast etter tre år med politisk stillstand.

Foster går løs på sin andre periode som førsteminister. I januar 2016 ble hun Nord-Irlands første kvinnelige førsteminister. Etter ett år var det slutt. 9.januar 2017 brøt regjeringen sammen, og det skulle ta tre år og utallige forhandlinger mellom partiene før det indre selvstyret igjen kunne stables på beina 11.januar i år.

Datter av politimann

Arlene Foster har vært partileder i det pro-britiske DUP siden desember 2015. Hun vokste opp som datter av en politimann. Da hun var åtte år ble faren nesten drept av IRA.

– Min far kom krabbende inn på alle fire med blod rennende fra hodet, fortalte Foster til avisen Belfast Telegraph i et intervju i 2015.

Ti år senere satt hun selv i en skolebuss der IRA hadde plassert en bombe. Foster kom uskadd fra det, men ei jente som satt ved siden av henne ble alvorlig såret da bomben gikk av.

Meldte overgang

Foster ble den første i sin familie som tok en universitetsutdannelse. Hun studerte juss ved Queens-universitetet i Belfast, og det var også her hun ble politisk aktiv. Hun meldte seg inn i Ulster Unionist Party (UUP).

I 2003 ble hun valgt inn i provinsforsamlingen på Stormont fra UUP. Men hun var motstander av Langfredagsavtalen og meldte overgang til Ian Paisleys parti DUP året etter, sammen med tre andre fra UUP.

I 2007 ble hun miljøminister, og året etter handelsminister i den nordirske provinsregjeringen. Høydepunktet i de sju årene hun var ansvarlig for handel og investering i Nord-Irland, var åpningen av det fantastiske Titanic-museet i Belfast i 2012. Museet har vært en kjempesuksess og bringer hvert år flere hundre tusen turister til den nordirske hovedstaden.

Like godt gikk det ikke med et grønt energiprosjekt Foster var ansvarlig for som handelsminister. Utgiftene kom helt ut av kontroll. Sinn Féin krevde at Foster måtte gå av som førsteminister mens prosjektet ble gransket. Foster nektet å trekke seg, noe som var den direkte årsaken til at provinsregjeringen brøt sammen i januar 2017.

-Dype sår

Da hun tok over som førsteminister i januar 2016 fikk Foster en tidligere IRA-kommandant – Sinn Féins Martin McGuinness – som nestkommanderende i samlingsregjeringen i Belfast. Det kunne ikke bare ha vært enkelt for en med hennes bakgrunn. Men uten vilje til kompromisser og samarbeid er det ikke mulig å styre Nord-Irland. Fredsavtalen sier at folkeforsamlingen og provinsregjeringen kun kan fungere når det største nasjonalistpartiet og unionistpartiet samarbeider.

– The Troubles har satt dype sår i Nord-Irlands historie, vi må ikke la det forme vår framtid. Et framgangsrikt og trygt Nord-Irland er den beste arven vi kan gi til dem som mistet livet i The Troubles, sa Foster i talen til sine partifeller etter at hun enstemmig ble valgt som DUP-leder.

Historisk avtale

I juni 2017 sto Arlene Foster smilende på trappa utenfor Downing Street 10 etter å ha inngått en historisk samarbeidsavtale med Theresa May og det konservative partiet. DUPs ti representanter i Parlamentet skulle sikre flertall for den konservative mindretallsregjeringen i viktige avstemninger, og gjorde Arlene Foster til en av britisk politikks mektigste kvinner. Hun satt ikke selv i Underhuset i London, men hadde gjennom partiets parlamentsgruppe på ti medlemmer stor makt.

Hvor mektig Foster da var, ble synlig for alle da hun i begynnelsen av desember 2017 sa tvert nei, og May måtte gå en ny runde for å få i havn en avtale med EU. DUP var det eneste av de nordirske partiene som gikk inn for brexit, mens det ellers var et klart flertall i Nord-Irland for å forbli i unionen.

Nå vet vi alle hvordan det gikk med Mays avtale, og Arlene Fosters innflytelse i London tok slutt med Boris Johnsons valgskred i desember i fjor.

Fortsatt størst

DUP er fortsatt Nord-Irlands største parti, men Sinn Féin puster partiet i nakken. Under valget i mars 2017 mistet de protestantiske unionistene sitt flertall i provinsforsamlingen for første gang siden dagens ordning med selvstyre ble etablert i 1998. Det katolske republikanske partiet Sinn Féin, var bare én representant fra å bli Nord-Irlands største parti.

Nå har Arlene Foster fått en ny makker i Sinn Féins Michelle O´Neill som viseførsteminister. Det er viktig å merke seg at slik det politiske systemet i Nord-Irland er konstruert, er de to likestilte. Det indre selvstyret bygger på et maktfordelingsprinsipp, der den ene parten ikke kan overkjøre den andre.

Foster og O´Neill derfor må klare den kunsten det er å styre sammen. Det er en kjempeoppgave for to partier som står så langt fra hverandre. Mens Arlene Fosters DUP er pro-britiske, er Sinn Féins hovedmål et forent Irland. Og som om ikke det var nok, de må også ta hensyn til de tre andre partiene i regjeringen – Alliansepartiet , Ulsterunionistene (UUP) og sosialdemokratiske SDLP.

Uten enighet kommer ikke Nord-Irland videre, og det la da også Arlene Foster vekt på i talen hun holdt rett etter at hun ble valgt til førsteminister.

-I dag starter det virkelige arbeidet. De tre siste årene har i for stor grad vært preget av beskyldninger og det som skiller oss. Tida har nå kommet for Nord-Irland til å komme videre, sa Foster.

Se også artikkel om at selvstyret er gjeninnsatt i Nord-Irland.

trine@britiskpolitikk.no