Veltalende jurist kjemper om å bli ny Labour-leder

Keir Starmer portrettKeir Starmer er en av favorittene til å ta over som ny leder i Labour.

Sist oppdatert 19. februar 2020

Keir Starmer (57) har fått en flying start i kampen om å overta ledervervet i Labour. Starmer nyter høy respekt også utenfor politiske miljøer. Men er en veltalende jurist fra London rett kandidat for å vinne tilbake Labours gamle kjernevelgere?

Tenk deg en situasjon der en tidligere riksadvokat brått gjør et sidesprang inn i politikken og blir parlamentsmedlem. Partiet han representerer står midt oppe i en ødeleggende kamp mellom ulike fløyer. Nykommeren hever seg over bataljen, men får det vanskeligste vervet av alle – som talsmann for brexit. Kampanjen ender med valgnederlag. Hva nå: Kan juristen overta?

Utenfor mølja

Keir Starmer er en politisk outsider, og slik sett hva mange etterspør i en tid med mistro mot karrierepolitikere. Og selv om det er lett å se ham som enda en mann fra samfunnseliten, var det i alle fall ikke arv som brakte ham dit.

Starmer vokste opp i en lavere middelklassefamilie i indre London. Stipender tok ham til juss-studier ved universitetet i Leeds og deretter Oxford. I midten av tjueårene tok han fatt på en advokatkarriere som etter hvert skulle gi ham en rekke oppgaver, i kamp for samfunnets underdogs så vel som for det offentlige. I perioden 2008-13 satte han kronen på verket som riksadvokat.

Keir Starmer ble valgt inn i Underhuset for første gang i 2015. Foto: UK Parliament/Jessica Taylor

Så gikk ting fort. Ved valget i 2015 var Starmer Labours kandidat i valgkretsen Holborn & St Pancras nord i London. Labour har hatt kretsen siden den ble opprettet i 1983. Starmer seilte inn med et klart flertall og landet midt i den dramatiske prosessen som gjorde Jeremy Corbyn til ny partileder i september 2015.

Ved Corbyns side

Starmer var ingens mann – det vil si, han støttet den tapende kandidaten Andy Burnham, men ble uten særlige hindre trukket inn i Corbyns krets. Høsten 2016 ble han partiets skyggeminister for brexit. Det var klart fra begynnelsen av at vervet ville være en utfordrende jobb.

Det var ikke noe handikap for Keir Starmer, som grep oppgaven med liv og lyst. I jakten på huller i regjeringens brexit-strategi fikk han god bruk for juristens evne til diskusjon og tilbakevisning.

Hva som ble mer av et handikap for Starmer var Labours egen brexit-strategi, som fremsto som en evigvarende balansegang.

Til syvende og sist endte det med et landsmøtevedtak i 2018 der regjeringsskifte ble erklært som partiets førsteprioritet. En ny brexit-avstemning ble skissert som alternativ to. Da statsminister Boris Johnson fikk sitt ønske om nyvalg innvilget senhøsten 2019, var det dermed en ny folkeavstemning som ble Labours politikk.

Den planen ble ingen valgvinner, og i alle fall ikke i partiets gamle kjerneområder nord i England. Ei heller bidro det til noe egentlig gjennomslag i deler av Storbritannia der Remain-velgerne var flest. Labour falt i stor grad mellom to stoler, og ble ytterligere svekket av Corbyns personlige upopularitet og støy omkring partiet på en rekke andre områder.

Slik lanserte Keir Starmer seg som lederkandidat:

Lederkandidat

I det som ligner et konkursbo er nå spørsmålet hvem som bør bli partiets neste leder. Det vil avgjøres de nærmeste månedene, gjennom en valgkamp og uravstemning blant partiets mer enn en halv million medlemmer. Avklaringen får vi 4. april. Hvor står Keir Starmer?

Mange hadde forventet at han ikke ville stå i første rekke. Den neste lederen burde være ung, kvinne og aller helst fra et annet sted enn London. Rebecca Long-Bailey og Angela Rayner, begge unge (og Corbyn-lojale) kvinner fra nord, ble tidlig løftet frem som naturlige arvtagere. Jess Philips fra Birmingham, som har vært en tydeligere markert kritiker av Corbyns prosjekt, ble nevnt som et alternativ.

Nå er det likevel Starmer som ifølge meningsmålingene har fått en flying start. Han er i slutten av 50-årene, eldre enn statsministeren og londoner. Men få er i tvil om at han har verdisettet i orden, og juristen passer også for dem som ønsker å ha en leder med statsministerpotensial fra dag én.

Trolig gavner det også Starmer at han ikke har tilhørt noen av fløyene i krigen om Corbyn. I økonomisk politikk er han mindre radikal enn Corbyns fløy, men til venstre for Tony Blairs gamle følgere. I brexit-spørsmålet var ingen i tvil om at han egentlig ville sett Storbritannia bli. Men den debatten er partiet, må Starmer håpe, i stand til å legge bak seg nå.

Hans egen profil trekker uansett i retning andre temaområder. Sosial utjevning og borgerrettigheter har preget karrieren hans utenfor Underhuset. Fra det begrensede vi vet etter hans korte karriere som politiker, er Starmer en reformator fra utsiden av politikken. En som spør «kan vi ikke gjøre dette bedre?»

Kjennere av Labours partihistorie vil huske at Labours aller første parlamentsmedlem og partileder var Keir Hardie. Starmer skal være oppkalt etter ham. Kan han slutte sirkelen, blir det under ganske andre omstendigheter enn ved Hardies patosfylte, men ensomme liv på toppen i perioden 1906-08. Men alvor vil det likevel være; Labour har tapt fire valg på rad og starter i bratt motbakke mot Boris Johnsons konservative parti.

oivind@britiskpolitikk.no