Turbulent første år for Boris Johnson

Boris Johnson har hatt et krevende første år som statsminister. Foto: Uk Parliament/Jessica Taylor

Boris Johnsons første år som statsminister har vært som en berg-og-dalbane. Han gikk fra nederlag til nederlag i Underhuset til et brakvalg i desember, fikk gjennomført brexit, så rammet koronaen og han ble selv alvorlig syk.

24.juli er det ett år siden han tok over som statsminister etter Theresa May. May takket for seg etter tre år som statsminister da hun ikke klarte å gjennomføre brexit. Boris Johnson var alles klare favoritt til å ta over. Han vant da også uravstemningen blant medlemmene i det konservative partiet klart.

Her er talen han holdt utenfor Downing Street da han tok over som statsminister 24.juli:

Boris Johnson hadde lenge hatt ambisjoner om å lede det konservative partiet og bli statsminister i Storbritannia. Etter seieren i ledervalget fikk han den formidable oppgaven å samle et splittet parti som partileder – og gjennomføre brexit som statsminister.

Johnson tok over Mays mandat fra den knappe valgseiren i 2017. De konservative styrte en mindretallsregjering med støtte fra de nordirske unionistene – DUP. Det gjorde det vanskelig å få gjennomført brexit, noe May smertelig fikk erfare.

Dramatisk i Parlamentet

Det ble en svært dramatisk start da Parlamentet møttes igjen etter sommerferien 3.september i fjor. Phillip Lee krysset gulvet og meldte overgang fra de konservative til Liberaldemokratene. Dermed forsvant også Johnson-regjeringens flertall, selv med DUPs støtte.

Så tapte Johnson tre avstemninger på 24 timer. Han svarte med å ekskludere 21 av sine egne fra partigruppa.

5.september sa Boris Johnson at han heller vil «die in a ditch» enn å utsette brexit utover 31.oktober. Men det var ord han måtte bite i seg. Til tross for at han klarte å få gjenåpnet skilsmisseavtalen med EU og kvitte seg med den omstridte backstopløsningen for Nord-Irland, klarte han ikke å få med seg Underhuset. 19.oktober ble han mot sin vilje tvunget til å be EU om en ny utsettelse av brexit.

Før det gikk han på et knusende nederlag da høyesterett slo fast at hans råd til dronningen om å suspendere Parlamentet i fem uker var ulovlig.

Bilde av storskjerm med We´re out

Slik så det ut på Parliament Square i London idet klokken slo 23 og britene var ute av EU 31.januar. Foto: Trine Andersen

Brakvalg

Med den fastlåste situasjonen i Underhuset var et nyvalg uungåelig. Det kom 12.desember. Her vant Johnson og de konservative en soleklar seier og Johnson styrket sitt brexitmandat med slagordet Get Brexit done!

Med flertall på 80 i Underhuset, kunne han ta britene ut av EU 31. januar i år.

-Min og regjeringens jobb er å bringe dette landet sammen og ta det framover. Og det viktigste å si i kveld er at dette ikke er en slutt, men en begynnelse, sa Johnson om kvelden 31.januar. Brexit-tilhengerne hadde folkefest på Parliament Square og det var lysshow på veggen til Downing Street 10.

Alt så ut til å gå rett vei for Boris. Men så kom koronaen.

Hør Erik Mustad og Øivind Bratbergs analyse av Boris Johnsons første år som statsminister i denne episoden av Pod Britannia.

Koronakrisen

Boris Johnson ventet lenge med å stenge ned Storbritannia, noe han fortsatt får mye kritikk for. Først 23.mars, 11 dager etter Norge, ble Storbritannia stengt ned og svært strenge koronatiltak ble innført. Men tiltakene kom for sent, og Storbritannia har flest koronadødsfall i Europa. I skrivende stund er det registrert over 43.000 koronadødsfall, men tallene er trolig langt høyere, siden regjeringens statistikk kun omfatter dem som har dødd etter å ha fått påvist covid-19.

Koronaen førte ikke bare Storbritannia ut i den mest alvorlige krisen etter krigen, den førte også til at Boris Johnson selv var nær ved å miste livet. Han ble lagt inn på sykehus med covid-19 og raskt sendt videre til intensivbehandling mandag 6. april. Da han ble skrevet ut en knapp uke senere takket han i en video leger og sykepleiere ved sykehuset for å ha reddet livet hans, og sa at det kunne ha «gått begge veier».

Også Johnsons mektige spesialrådgiver Dominic Cummings ble syk. Under lockdownen – da folk ble bedt om å holde seg hjemme – brøt Cummings koronareglene han selv hadde vært med å utforme. Cummings kjørte 40 mil nordover med familien for å gå i hjemmekarantene i et hus på foreldrenes eiendom i Durham.

Det kom krav fra mange hold om at Johnson måtte sparke sin rådgiver. Men Johnson forsvarte ham, og Cummings ble værende i Downing Street. Det britiske folket svarte med å sende statsministerens popularitet kraftig nedover på meningsmålingene.

Et lyspunkt for Johnson i denne traumatiske tiden, er at han ble far igjen. Han og samboeren Carrie Symonds fikk en gutt 29.april.

Formidable utfordringer

Utfordringene Johnson nå står overfor er formidable. Det vil ta lang tid å normalisere samfunnet igjen. Heldigvis er dødstallene i Storbritannia på vei ned, men Johnsons store skrekk er en ny smittebølge, og han har nølt med å lempe for raskt på restriksjonene.

Johnson-regjeringens hovedoppgave i høst blir å starte på den lange veien med å gjenreise økonomien. Da må Johnson, som han har gjort under koronakrisen, bruke betydelige statlige penger. En slik statlig inngripen går mot de konservatives politikk, men i disse krisetider er det nødvendig for å få samfunnet i gang igjen.

Boris Johnson har også fått en helt annen motstander i Labours nye leder Keir Starmer enn han hadde i Jeremy Corbyn. Juristen Starmer har vist i spørretimen i Underhuset at han kan gi Johnson motstand gjennom detaljert, spissfindig utspørring som ikke er statsministerens sterkeste side. Meningsmålingene viser at nesten like mange nå mener at Starmer vil være en like god statsminister som Boris Johnson.

Keir Starmer i Underhusets spørretime. Foto

Boris Johnson har fått en meget kompetent motstander i Labours nye leder Keir Starmer. Her er Starmer i Underhusets ukentlige spørretime. Foto: Uk Parliament/Jessica Taylor

Nå er det lenge til neste valg. Skjer det ikke noe spesielt som utløser nyvalg, blir første neste parlamentsvalg i mai 2024, og hvordan verden ser ut da, er umulig å si. Men med de tøffe tidene Storbritannia går i møte, er det viktig med en effektiv opposisjon som kan stille regjeringen til ansvar.

Mer brexit

Midt i koronakrisen pågår også forhandlingene om en framtidig avtale med EU. I sin vanlig optimistiske stil sa Johnson nylig at han trodde det var fullt mulig å få til en avtale allerede før juli er omme. Det trengs bare litt «oomph» i forhandlingene, mener han.

Overgangsperioden etter brexit går ut ved nyttår, og britene vil ikke ha noen forlengelse av den. Blir det ingen avtale med EU, vil britene måtte forholde seg til Verdens handelsorganisasjons (WTO) regler fra nyttår. Skal det unngås, må det kompromisser til fra både EU og Storbritannia, og så langt har det vært fraværende i forhandlingene. Det blir med andre ord en spennende brexithøst – igjen.

Og for Boris Johnson blir det nå avgjørende å vise om han har det som kreves for å bringe Storbritannia ut av krisen. Han har vist seg som en utålmodig politiker som handler raskt og liker utfordringer. Som politiker og statsminister liker han bedre å drive valgkamp enn å bruke tid på dyptgående diskusjoner om politikk og ideologi.

Johnsons andre år som britisk statsminister blir kanskje ikke så preget av drama, men utfordringene står i kø. Han vil trenge både kløkt, tålmodighet og lydhørhet i tillegg til sin handlekraft og retoriske slagferdighet.

trine@britiskpolitikk.no