Anspent mellom Storbritannia og EU etter brexit

Boris Johnson med britisk flagg i bakgrunnen. FotoBoris Johnson må takle flere utfordringer som har oppstått i kjølvannet av brexit. Foto: Simon Dawson / No 10 Downing Street

Det er selvsagt for tidlig å gjøre opp status etter at Storbritannia forlot EU ved årsskifte. Men noen tendenser ser vi, og utfordringene er mange for Boris Johnson og hans regjering.

Etter at overgangsperioden gikk ut ved nyttår skapte handelsavtalen som partene inngikk før jul en ny hverdag på begge sider av den engelske kanalen. Handelsavtalen skal sikre fri ferdsel av varer og tjenester, men økt byråkrati i forbindelse med hvilke retningslinjer som skal følges skaper hodebry for britisk import og eksport.

Fiskerinæringen var skeptisk til handelsavtalen da den ble inngått før jul, og finansnæringen i City of London ble i første måned av 2021 overgått av Amsterdam.

Hør Pod Britannias episode om forholdet mellom Storbritannia og EU etter brexit:

EU har heller ikke ratifisert handelsavtalen med Storbritannia og sier de av tekniske grunner må utsette dette til lenger ut på våren. Avtalen ble stemt gjennom det britiske parlamentet rett før nyttår.

Grensetrøbbel

Den irske grensa har vært et stridsspørsmål siden forhandlingene om brexit startet høsten 2016. Enden på forhandlingene om EUs yttergrensa på den irske øye ble nedfelt i Nord-Irland-protokollen. Protokollen er et tillegg til handelsavtalen som skal sikre at den nordirske Langfredagsavtalen og fredsprosessen respekteres. Dermed forblir grensa åpen for fri flyt, og grensa mellom EU og Storbritannia går nå i Irskesjøen. Varer innad i Storbritannia – mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia– skal tollklareres og sjekkes på begge sider.

Men britene har foreløpig nektet å sette i gang de omfattende tiltakene som avtalen med EU krever. Og britene insisterer på at denne såkalte tilpasningsperioden skal vare helt frem til oktober. Dette forarger EU-topper som truer med rettslige skritt for britisk brudd på den inngåtte handelsavtalen.

Så mens britene utsetter tilpasningsperioden for tollklareringer mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia, utsetter EU- parlamentet ratifiseringen av selve handelsavtalen.

Handel

I løpet av januar i år falt britisk eksport til EU med over 40 prosent. Dette er det største fallet i eksport til EU siden rapporteringen begynte på 1990-tallet. Om dette er dramatisk eller bare en overgang er vrient å si. Men større byråkrati og køer på grensene har ført til at varer holdes igjen på begge sider. Her spiller naturlig nok pandemien også sin rolle, spesielt med tanke på fallet i britisk økonomi siden årsskifte.

Særlig fiskerinæringen har tapt store summer på handelsavtalen. Mange fiskere stemte for brexit i 2016, og regjeringen lovet å ta tilbake britisk farvann til britiske fiskere. Men fiskeri, som ikke utgjør store summer i britisk BNP, ble en prestisjesak i siste runde av forhandlingene og næringen var svært misfornøyd da den britiske regjeringen måtte godta mange av EUs krav på området.

Forvaltning av handelsavtalen vil stå i sentrum for begge parter i 2021. Forhåpentligvis vil både EU og Storbritannia unngå rettslige tvister i denne tilpasningsperioden, men forholdet er enda anspent. Det er også for tidlig å konkludere med hvordan forholdet blir i tiden som kommer. Men tendensene peker så langt ikke i positiv retning for britene. Hvor mye av dette som skyldes pandemien er også for tidlig å fastslå.

Vaksinetempo

Pandemien rammet som kjent Storbritannia hardt med dødstall som er de høyeste i Europa. Men når det gjelder vaksineprogram mot covid-19 ligger Storbritannia betydelig lenger fremme enn EU-landene. I skrivende stund er mer enn 25 millioner briter vaksinert og få andre land kan matche britenes tempo.

Storbritannia har fått rikelig med vaksiner som følge av bilaterale avtaler med legemiddelfirmaene som produserer dem. Disse avtalene kunne inngås fordi Storbritannia ikke lenger er EU-medlem, og det er det mange brexitere som fryder seg over.

jan.erik@britiskpolitikk.no