Dronningen av skotsk politikk

Nicola Sturgeon, fotoNicola Sturgeon har under en av sine daglige pressekonferanser under pandemien. Foto: Scottish Government, Flickr

Sist oppdatert 30. mai 2021

Nicola Sturgeon (50) har vært skotsk førsteminister siden november 2014, og leder av det skotske nasjonalistpartiet SNP like lenge.

SNP er Skottlands klart største parti, og gjorde et brakvalg 6.mai. Partiet fikk nesten halvparten av stemmene, og mangler bare én representant på rent flertall i nasjonalforsamlingen i Edinburgh.

Sturgeon ble medlem av SNP allerede som 16-åring, og var i en årrekke nestleder for Alex Salmond. Da han gikk av etter folkeavstemningen om skotsk uavhengighet i 2014 ble Sturgeon øyeblikkelig nevnt som hans naturlige arvtager.

Det ble da heller ingen konkurranse om ledervervet. Sturgeon ble valgt uten motkandidat på SNPs landsmøte i november 2014.

Engasjert 16-åring

Nicola Sturgeon er født 19.juli 1970, og vokste opp i landsbyen Dreghorn i Ayrshire med en yngre søster, en mor som jobbet på et tannlegekontor og en far som er elektriker.

Da hun som 16-åring gikk inn i SNP var Labour det ledende partiet i Skottland. Men valget falt på SNP fordi Sturgeon var overbevist om at selvstendighet var veien å gå for Skottland.

At Margaret Thatcher var statsminister, hadde også sin betydning for at Sturgeon ble politisk engasjert, har hun fortalt i et intervju med BBC:

-Thatcher var statsminister, det sto dårlig til med økonomien og mange rundt meg var arbeidsløse eller sto i fare for å bli det. Det vekket et sosialt engasjement hos meg, og en sterk følelse av at det var galt for Skottland å bli styrt av en konservativ regjering vi ikke selv hadde valgt.

Da hun flyttet hjemmefra dro hun til Glasgow for å studere juss, og jobbet som jurist i en periode før hun som 29-åring i 1999 ble valgt inn i det skotske parlamentet i Edinburgh og ble politiker på heltid.

I 2004 ble hun nestleder i SNP, og ble viseførsteminister i 2007 da Alex Salmond tok over som Skottlands førsteminister.

Sturgeon er valgt inn i det skotske parlamentet fra Glasgow, der hun fortsatt bor sammen med sin mann Peter Murrell, som er generalsekretær i SNP. De giftet seg i 2010 og har ingen barn.

Knallstart

Bare et halvt år etter at Sturgeon tok over som førsteminister i 2014, var det parlamentsvalg i Storbritannia. I valgkampen fikk også resten av Storbritannia øynene opp for den ferske skotske førsteministeren.

Hun gjorde en glimrende figur i partilederdebatten på TV noen uker før valget, og en meningsmåling gjennomført for avisen The Times viste at et flertall av velgerne mente hun vant debatten.

Også avisens kommentatorer ble sjarmert: – Vi er alle «sturgeonettes» nå, skrev avisa The Independents kommentator.

Sturgeon stilte ikke selv til valg til parlamentet i London, men SNP gjorde et brakvalg. Partiet gikk fra seks representanter i Underhuset i 2010 til å vinne 56 av Skottlands 59 seter i Underhuset ved valget i 2015.

Det var en triumf for den nyvalgte partilederen. SNP trengte en samlende politiker etter å ha tapt folkeavstemningen om uavhengighet i 2014. Og mange pekte på at Sturgeon hadde en formidabel oppgave med å skape ny optmisme og kampvilje i partiet. Hun klarte det på rekordtid.

Sturgeon har en uformell og direkte måte å være på som virkelig nådde fram under valgkampen i 2015. Som en britisk kommentator sa det: – Hun høres ut som et menneske, ikke som en som leser opp en melding på T-banen.

Mistet flertall

I 2016 var det valg til nytt skotsk parlament, det første med Sturgeon som partileder. Hun måtte da finne seg i å dele oppmerksomheten med en annen kvinnelig karismatisk partileder, de skotske konservatives leder Ruth Davidson.

De konservative gikk sterkt fram ved valget, gikk forbi Labour og ble Skottlands nest største parti. Mye av dette takket være Davidson, som fikk mange personlige stemmer.

SNP og Sturgeon gjorde også et godt valg. Riktignok mistet partiet flertalet de hadde vunnet ved valget fem år tidligere, men kom fortsatt ut som Skottlands klart største parti med drøyt 46 prosent av stemmene. Og det var ingen tvil om at Sturgeon kunne fortsette som førsteminster.

Foran vårens valg trenger hun ikke kjempe om medieoppmerksomheten med Ruth Davidson. Hun trakk seg som partileder i 2019, og har overlatt roret til den langt mer anonyme Douglas Ross.

Styrket gjennom pandemien

Nå er ikke Sturgeon populær hos alle i SNP. Like før pandemien slo til i fjor vår, ulmet det i partiet. Det ble spekulert i pressen om hun kanskje ikke ble sittende som førsteminister ut året. Det var blant annet uenighet innad i partiet om hva som er den beste måten å gå fram på for å få til en ny folkeavstemning om selvstendighet, en såkalt Indyref 2.

Men Sturgeon har styrket sin stilling gjennom pandemien. Mens regjeringen i London har famlet etter en klar strategi, har Sturgeon hatt daglige pressekonferanser og har unngått u-svinger. Meningsmålinger viser at skottene har langt mer tro på Sturgeons lederskap enn hva de får fra Boris Johnson i London.

Den siste tiden har imidlertid Sturgeon fått noen riper i lakken etter den langvarige striden med sin forgjenger Alex Salmond i kjølvannet av anklagene mot ham om seksuell trakassering. De to som en gang var nære venner, snakker ikke lenger med hverandre.

Salmond stilte seg før valget 6.mai i spissen for et nytt parti, Alba Party. Men han lyktes ikke med å få inn en eneste representant i nasjonalforsamlingen i Edinburgh. Det er garantert Sturgeon svært lettet over. Hun håper nok at hun kan legge striden med Salmond bak seg en gang for alle og bruke kreftene på å lose Skottland gjennom pandemien. Når det er gjort er målet å levere på det som er SNPs mål – å få gjennomført og vinne en ny folkeavstemning om et selvstendig Skottland.

trine@britiskpolitikk.no