Liverpool – kulturarv og voksesmerter

Havna i Liverpool. FotoDet er tett mellom landemerkene langs Liverpools havn. Her de klassiske rederibygningene og havneadministrasjonen.

Heftig byutvikling utfordrer verdensarv i den gamle havnebyen Liverpool. I juli mistet byen sin plass på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Det er byens historiske havneområde det handler om. Tøylesløs byggeaktivitet har ødelagt havnens egenart, var den internasjonale komiteens dom. Beslutningen vakte protester i Liverpool, ikke minst fra politisk hold. Hva den illustrerer, sett utenfra, er noen av dilemmaene ved å drive byutvikling i nord.

Navnet Liverpool har en egen klangbunn hos mange nordmenn. Byen var en storstilt utfartshavn for britiske industrivarer og emigranter. Lenge hadde den også en veldig betydning for norske sjøfolk, noe sjømannskirken i byen fortsatt vitner om.

Senere kom the Beatles i spissen for «the swinging Sixties». Og gjennom de siste tiårene har Liverpool vært et massivt reisemål for norske fotballfans, enten de søker til Liverpool FC eller byrivalen Everton.

Opplevelsesøkonomi

Det er med andre ord en by for opplevelser det dreier seg om. Hoteller og servicesektoren lever på et stort antall tilreisende turister. Foruten fotballkampene har de en pen rekke fremragende museer å besøke, to store katedraler og en rekke Beatles-minner å valfarte til.

Hør vår podkast om Liverpool:

Liverpool var sammen med Bristol Storbritannias viktigste havn mot Atlanterhavet og Amerika. Det bidro både til stor rikdom, tidlig innslag av flerkultur og en komplisert historie knyttet til slavehandel.

Alt dette er grundig dokumentert i byens museer. Ved å hegne om byens historie og gjøre den tilgjengelig har Liverpool også maktet noe mange nordengelske byer har slitt med å få til: å bli et attraktivt reisemål, et sted det foregår ting, et sted der solen skinner. Statusen som europeisk kulturby i 2008 satte ekstra fart i byutviklingen og forente eiendomsutvikling med et løft for kultursektoren.

Vern møter nybygg

Mye av denne utviklingen har vært knyttet til et bysentrum der forfalne og fornemme bygninger har ligget side om side. Eldre kvartaler ble revet og ga plass til et større kjøpesenter som åpnet i byens midte. Ved havnen fortsatte utviklingen av det historiske Albert Dock, der stilrene, gamle havnelagret rommer museer med mengder av historiekunnskap. Respekten for historien har blitt beholdt, samtidig med at leiligheter i øvre prissjikt har kommet til.

Vanskeligere har det vært å bevare balansen i den videre strandlinjen som har vært del av UNESCO-statusen. De store gamle rederibygningene, en av dem med Liver-fuglen som går igjen i logoen til Liverpool FC, har fått konkurranse av flere nybygg. Et fjongt bymuseum har kommet til. Det har også kontorbygg i glass og stål, og i en tørrdokk lenger nord er planen at Evertons nye fotballstadion skal oppføres og stå klar i 2024.

Beatles-museet på havna i Liverpool. Eksteriørbilde

Det er en rekke Beatles-minner å valfarte til i Liverpool. På havna kan Beatles-museet besøkes. Foto: Trine Andersen

Et byutviklingsdilemma

Summen av denne byutviklingen er det som har fått UNESCO til å sette foten ned. Beslutningen reiser et dilemma for Liverpool. For hva politikerne har gjort er å følge en bejublet oppskrift for vekst og byutvikling. De nordengelske byene som har maktet å få fart på egen økonomi har satset på en ung og utdannet befolkning, gjerne tiltrukket av et populært universitet. Byene har støttet opp om nye og kreative næringer og fremfor alt kultur og opplevelser.

Slik får man både turister og kjøpesterke folk som vil slå seg ned. Dermed vokser inntektene også, etter hvert som forbruk og tjenesteytende næringer slår rot. Og det aller beste kortet man kan vise til er i så fall et historisk havneområde, som både kan gi tyngde til byens historie og bli en arena for opplevelser her og nå.

Tenke nytt?

Dette er den magiske eliksiren som byens politikere og næringsliv har drukket i de siste par tiårenes rivende utvikling. Mindre oppmerksomhet har blitt gitt til nedslitte bydeler. Bak den glansede fasaden har Liverpool fortsatt sin andel av sosiale problemer. Akutt fattigdom som på 1970- og 80-tallet er det mindre av nå, men lengre fra sentrum rommer byen både arbeidsledighet, kriminalitet og stagnasjon.

Opplevelsesbyen Liverpool når ikke hit, og inntektene fra tjenesteytende næringer kommer bare indirekte gjennom offentlige stønader. Å skape en mer bærekraftig økonomisk modell for hele Liverpool er hva mer oppmerksomhet vil rettes mot nå. Skal man få til det, behøves enda mer kreative tanker om hva man skal leve av, også utenfor et heftig, kostbart og ekspanderende bysentrum. Som andre byer med historie kan ikke Liverpool reduseres til museum. Men byen kan heller ikke ende som opplevelsespark dersom den skal evne å ta vare på seg selv.

redaksjonen@britiskpolitikk.no