Går det mot et gjenforent Irland?

Michelle O´Neill på pressekonferanse. FotoSinn Féins Michelle O´Neill kan bli Nord-Irlands førsteminister etter neste valg, dersom oppslutningen om hennes parti holder seg like høy som nå. Foto: Sinn Féin

Nord-Irland er i endring. Politiske, sosiale og demografiske bevegelser gjør at
provinsen er nærmere en gjenforening med Irland nå enn noen gang tidligere i sin 100 år lange historie.

Den nordirske provinsen har gjennomgått store endringer siden 2008. Det var året de politiske institusjonene stabiliserte seg i den tidligere urolige provinsen. Unionistene var i flertall, økonomien bedret seg og freden hadde bidratt til en tryggere tilværelse for provinsens 1,8 millioner innbyggere.

Endringer de siste årene har likevel gjort at usikkerheten i provinsen øker. Styrkeforholdet mellom partiene endrer seg. Det samme gjør sosiale forhold, hvor nasjonalister som i flere tiår var marginalisert i Nord-Irland er blitt mer velstående. Mange unionister mener på bekostning av deres egne tradisjonelle arbeiderklasser.

Brexit-effekt

Brexit har forsterket mye av usikkerheten og avstanden mellom den britiske regjeringen og Nord-Irland er større enn på lenge. Den høyst upopulære Nord-Irland-protokollen har ført til nye spørsmål om provinsens fremtid i den britiske unionen.

 

To store spørsmål som få har turt spørre til nå, lurer i bakgrunnen: Vil endringene føre til folkeavstemning om provinsens fremtid? Og, vil en avstemning føre til at det nå, eller i nær fremtid, vil være et flertall i provinsen for en gjenforening med Irland?

Nord-Irlands konstitusjonelle tilknytning styres av Langfredagsavtalen fra 1998. Den sier tydelig at det er flertallet i provinsen som til enhver tid bestemmer.

Eksteriørbilde Stormont

Til våren skal det være valg til ny folkeforsamling på Stormont utenfor Belfast. Foto: Trine Andersen

Valg

Våren 2022 er det valg til den nordirske folkeforsamlingen. Sett i lys av de store endringene som har skjedd de siste årene, vil dette valget være avgjørende for Nord-Irlands fremtid. Ulsterunionistene (UUP) dominerte nordirsk politikk fra 1921 til 2003. Fra 2003 er det Det demokratiske unionistpartiet (DUP) som har vært det soleklare største partiet med førsteministere som Ian Paisley, Peter Robinson og Arlene Foster.

Men høstens meningsmålinger har vært et sjokk for det styringsvante DUP. Fra en oppslutning på omtrent 30 prosent ved forrige valg i 2017, har partiet falt til en oppslutning på bare 13 prosent. Partiet er nå bare tredje størst unionistpartiet.

Sinn Féin er det største partiet på republikansk-nasjonalistisk side. De har et gjenforent Irland som sitt hovedmål og mener at det snarest mulig må holdes en folkeavstemning om fremtidig konstitusjonell tilhørighet. Partiet peker på Langfredagsavtalen, og sier den eneste måten å finne ut hva provinsen vil, er å avholde en avstemning.

Foreløpig sier den britiske regjeringen «nei» til dette kravet. Spørsmålet er likevel hva den britiske regjeringen sier hvis folkeforsamlingen på Stormont etter valget 5. mai 2022 viser et flertall av folkevalgte som ønsker en slik avstemning.

Uoversiktelig

På nevnte målinger er Sinn Féin (SF) det største partiet i Nord-Irland. SF er også et av de tre største i republikken, noe som kan bli avgjørende ved en avstemning i Irland. For når det avholdes folkeavstemning i Nord-Irland, må det også avholdes en avstemning i Irland. Befolkningen må også utrykke om de ønsker om den irske øya igjen skal bli én stat.

Valget i mai neste år vil gi en god pekepinn på den demografiske situasjonen i Nord-Irland. Politisk er det nemlig tradisjon for at unionister/lojalister og nasjonalister/republikanere stemmer på sine egne partier. Likevel må det legges til at det politiske bildet er mer uoversiktlig enn det har vært på lenge.

Uro og uenighet på unionistisk side kan føre til at velgere sprer seg på mange unionistpartier. Det vil vanne ut DUPs nåværende flertall. Oppgitte velgere kan også la være å stemme, noe som vil gagne SF. Det knytter seg også spenning til oppslutningen om det blokk-uavhengige partiet på midten, The Alliance Party, som stadig flere yngre velgere å slutte opp om.

redaksjonen@britiskpolitikk.no